Publisert: 07.12.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Den fryktelige dagen

Hva gjør du hvis alle grisene plutselig ligger døde en morgen? Jonas og Tore Moksnes på Frosta hadde en slik morgen i februar.


Den fryktelige dagen

Hva gjør du hvis alle grisene plutselig ligger døde en morgen? Jonas og Tore Moksnes på Frosta hadde en slik morgen i februar.

 

Det er søndag den 17. februar på Frosta i Trøndelag. På gården Moksnes Østre har akkurat Ingrid og Tore pluss barna Petter og Thea dratt på vinterferie. Det er første ferie de har på tre år, hvis vi ser bort fra helger. Hjemme har faren Jonas ansvaret for slaktegrisene. Neste dag skal halvparten av 249 slakteferdige griser leveres til slakt.

– Jeg gikk i fjøset klokken 19.00 den kvelden. Da var alt normalt, forteller Jonas.

Neste morgen var han tidlig opp. Slaktebilen skulle komme klokken sju.

– Jeg forstod at noe var galt, viftene til ventilasjon hadde stoppet, forteller Jonas. Da han åpnet døra til grisehuset raste mange tanker gjennom hodet. Der lå grisene rett ut i bingen.

– Jeg fikk startet viftene og åpnet alle dører. Det reddet tre av grisene som lå og hev etter luft, forklarer Jonas.

 

Tøff opplevelse

Men opplevelsen var virkelig tøff. I ettertid er han likevel glad det var nettopp han som hadde ansvaret denne dagen.

– Jeg kan forstå de som blir apatiske og ikke handler raskt i en slik situasjon. Men det må du gjøre. Det er en kjempejobb å få ut alle de døde grisene, og det er ikke noe vi kan vente med, sier Jonas. Veterinær og Mattilsynet ble også kontaktet. Slaktebilen kom, men i stedet for fullt lass fikk den med seg kun tre griser.

– Først klokken åtte ringte jeg Tore, forteller Jonas.

– Vi hev oss straks i bilen og kjørte hjemover, sier Tore.

– En skulle tro det var en ulempe å være borte når slikt skjer, men nå fikk jeg tid til å tenke klart samt å ta viktige telefoner på veien hjem, forklarer Tore.

– Norsk Protein og kadaverhenting ble kontaktet. De forstod situasjonen, og skulle sende kadaverbiler til oss. Samtidig lovte de å holde kjeft overfor pressen. Det gjorde også de andre vi snakket med, forteller Tore. Han ringte banken og forsikringsselskapet.

– Det har økonomiske konsekvenser når en halv million kroner ikke dumper inn på bankkontoen. Det er derfor viktig å ha ryggdykning, sier Tore. De hadde nettopp restaurert våningshuset og driftkreditten var på bunn.  

 

En forferdelig jobb

Hjemme jobbet Jonas og etter hvert åtte naboer med å tømme fjøset for død gris.

– Det er en forferdelig jobb. Og jo lenger det går jo verre blir det. Det luktet virkelig ille når de dro ut de siste grisene på ettermiddagen. Vi skal tross alt være glade dette skjedde i vinterhalvåret når temperaturen var nær null grader, sier Jonas. 

Klokken ni om kvelden var oppryddingsarbeidet avsluttet, haugen med kadaver hentet og fjøset også vasket.

– Uten gode naboer som stilte opp hadde det vært umulig, sier Tore. Han er dessuten svært glad for at ikke pressen fikk tak i saken dette første døgnet.

– På det meste lå det en 20 meter lang haug med grisekadaver utenfor grisehuset. Den hadde ikke vært noe hyggelig å ha på forsida i VG eller i Dagsrevyen, sier Tore. Allerede dagen etter ringte pressen, men da fantes det ingen slike bilder å ta.

 

Overtrykksventilasjon – to tekniske feil

Årsaken til ulykken på Moksnes var to tekniske feil samtidig på ventilasjonsanlegget.

– Dermed fikk ikke grisen luft, og ble rett og slett kvalt, forteller Jonas. Den aktuelle avdelingen i grisehuset er fra 1996 og har overtrykksventilasjon, en løsning de ikke hadde valgt i dag.  

– Vi har ventiler og undertrykksventilasjon i den andre delen av grisehuset. Der kunne ikke tilsvarende katastrofe ha skjedd i vinterhalvåret, forklarer Tore.

Det som skjedde var at ei vifte sviktet, og samtidig slo sikringene på andre viftene i husdyrrommet også ut. Hvis det skjer en slik feil skal nødventilasjonen åpne seg, men også dette sviktet hos Moksnes. På rapporten forklares dette med teknisk feil fulgt av teknisk feil.

Det er i dag krav om varsling hvis ventilasjonsanlegget svikter. Men på anlegg med overtrykksventilasjon finnes ingen godkjente varslingsanlegg.

– Mattilsynet gir et pålegg om slik varsling. Men de har ingen løsning på hvordan vi skal gjøre dette i praksis, sier Tore. 

 

Forsikringen dekker tapet

Moksnes hadde en husdyrforsikring med katastrofedekning hos If. Tore råder alle til å gå igjennom forsikringene sine slik at de vet hva som dekkes hvis noe lignende skulle skje.  Økonomisk taper de ikke på dette.

– Vi har fått dekket verdien av grisene, men det gjenstår noen detaljer på andre kostnader, sier Tore som er godt fornøyd med måten han har blitt møtt på hos forsikringsselskapet. Han fikk for eksempel utbetaling veldig raskt.   

Også Matilsynets veterinær får skryt av Moksnes for hvordan han opptrådte. Men når det gjelder Mattilsynet sentralt er Moksnes mindre fornøyd med pålegg og krav.

– De kan ikke komme med pålegg uten å ha praktiske løsninger på plass. Det må også være et fornuftig samsvar mellom pålegg og de kostnadene påleggene medfører, sier Tore. 

 

Savner støtteapparat

Moksnes er også glad han fikk hjelp av Nortura til å snakke med pressen om denne hendelsen. – Det kan være tøft å møte pressen alene i en slik situasjon. Vi fikk utsatt møtet med avisen noen dager etter at de tok kontakt. Jeg er veldig glad de ikke kom mens vi holdt på med opprydding, sier Tore. Det er ikke lett å svare på spørsmål da, og en sak blir alltid verre med et grusomt bilde.

Til tross for god hjelp fra Nortura savner imidlertid Tore et katastrofeapparat eller en katastrofeperson som hjelper den som rammes av noe slikt.

– Hvis du bor i et husdyrmiljø med mange gode naboer klarer du trolig dette på egenhånd. Men det er blir stadig lenger mellom husdyrprodusentene. Det er ikke alle som har noen å prate med eller å støtte seg til. En slik katastrofe blir fort en psykisk belastning, samtidig som det er veldig mye praktisk som skal løses. Slakteriene kunne godt hatt et apparat eller en spesialist som hjalp bonden som blir rammet. Det vil si noen som tar kontakt både rett etter det skjer, og også etter at det har gått en stund, foreslår Tore.