Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Den avskyelige grisen og andre urene dyr

Hvordan kom noen på tanken om at masse mat ikke kan spises? Utallige forskere har blitt pirret av tredje Moseboks 11. kapittel. Det er her vi finner loven om rene og urene dyr. Kapitlet har satt dype spor etter seg i tre verdensreligioner, jødedommen, kristendommen og islam.


Den avskyelige grisen og andre urene dyr

Hvordan kom noen på tanken om at masse mat ikke kan spises? Utallige forskere har blitt pirret av tredje Moseboks 11. kapittel. Det er her vi finner loven om rene og urene dyr. Kapitlet har satt dype spor etter seg i tre verdensreligioner, jødedommen, kristendommen og islam.

 

Det er ikke bare grisen som volder problemer i enkelte av disse religionene, men likevel;

Hvorfor havnet nettopp grisen så ille ut i enkelte av dem?

Spørsmålet har som sagt opptatt mange, og forklaringene har vært mange. Nå har det kommet ei bok som tar for seg betydningen av mat og drikke i de ulike religionene. Her kommer en også inn på dette spørsmålet; Hvorfor har nettopp grisen har blitt så avskyelig og uren for mange av klodens beboere?

Boka er skrevet av Gunnar Neegaard med flere, og heter «Når Gud bestemmer menyen». Her kan du lese om tillatt og forbudt mat og drikke i de store verdensreligionene. Forfatterne beskriver og dokumenterer hvorfor reglene for valg eller bortvalg av mat og drikke har blitt som de har blitt i jødedommen, kristendommen, syvendedagsadventistsamfunnet, Jesu Kristi kirke, islam, hinduismen, Hare Krishna-bevegelsen og buddhismen.

Vi vet at forbudet mot svinekjøtt fortsatt står sentralt i jødedommen og islam. Derfor er det interessant å prøve å skjønne bakgrunnen for forbudet. Forfatteren slår følge med to antropologer som har angrepet problemet på forskjellige måter, Mary Douglas og Marvin Harris.

Harris mener at grisen trolig var det første husdyret som ble for dyrt til å kunne gjøre nytte som kjøttprodusent. Griser kan som kjent ikke melkes, eller brukes som ride- eller trekkdyr. De ble derfor holdt på grunn av sin evne til å produsere kjøtt. Grisen er som vi vet en av dyrerikets mest effektive omformere av karbohydrater til proteiner og fett.

For flere tusen år siden holdt grisen til i Midtøstens frodige tropiske og halvtropiske vegetasjon. Den hadde sitt naturlige miljø i skogen, hvor det var næring, fuktighet og beskyttelse mot sollys. Men befolkningsøkningen førte til at grisen etter hvert ble trengt tilbake. For å bruke vår tids terminologi; endringer i de økologiske rammebetingelsene førte til at grisen etter hvert falt utenfor og ble økologisk mislykket. Grisen er ikke bedre enn oss mennesker til å leve av gras, og dermed mistet grisen sin overlegenhet overfor drøvtyggerne som omformer plantefôr til kjøtt og fett.

Under slike forhold ble svineoppdrett for kostbart. Man måtte velge mellom å dyrke mer planteføde eller å oppdrette flere dyr. Oldtidens stater prioriterte alltid matvekstene, fordi nettokalorigevinsten av hver kalori menneskeinnsats i planteproduksjon er flere ganger høyere enn den en kan oppnå ved animalsk produksjon, mener Harris. Dette er etter hans mening bakgrunnen for fordømmelsen av grisen.

Noen har også ment at grisen var skadelig for folkehelsa. Det tok imidlertid lang tid før den første kliniske forbindelsen mellom trikinose og dårlig kokt flesk ble fastslått. Det skjedde ikke før i 1859. Siden har dette vært den mest populære forklaringen på svinetabuet i jødedom og islam.

Men det står ikke i bibelteksten at grisen er skitten og usunn. Harris hevder derfor at alle husdyr utgjør en potensiell sykdomsrisiko for mennesket. Grisen står derfor ikke i noen særstilling. Hvis grisetabuet er en guddommelig inspirert helseforordning, så er det i så fall det eldste vitnesbyrd om medisinsk feilbehandling som vi vet om, mener han.

Mary Douglas velger en annen innfallsvinkel. Hun hevder at spisereglene i kapittel 11 gir et stenografisk resymé av kategoriene i den jødiske kultur. Grisen var ikke mer enn kamelen og klippegrevlingen utsett til å være gjenstand for særlig avsky, mener hun. Spisereglene må derfor forstås som en helhet, og settes i forbindelse med hvordan menneskene oppfatter symbolske strukturer som organiserer universet.

Hvorom allting er; Hvis du er interessert i matkultur og troskultur, så har du altså fått ei ryddig og interessant bok om det.

 

Når Gud bestemmer menyen

– regler om mat og drikke i verdensreligionene

av Gunnar Neegaard m.fl.304 siderPris kr 398,-ISBN 82-584-0494-6Yrkeslitteratur AS