Dempet applaus for fusjonen

Dempet applaus for fusjonen

Forbrukerne har vært nokså tause. Representanter for dagligvarebransjen har vært positive, og det samme har fjørfeprodusentene. Gildes eiere sier at de tror at fusjonen er bra på sikt.

Kunngjøringen av fusjonen mellom Gilde og Prior kom overraskende der og da. Likevel har ikke bøndene blitt tatt helt på senga. Det hersker overhodet ingen opprørsstemning i eiernes rekker, og fusjonen blir ventelig vedtatt med klart flertall på årsmøtene i Prior og Gilde. De fleste synes det som skjer er bra, framtidsrettet og riktig. Dette har vi ventet på lenge, sier mange.

For også tidligere har tettere samarbeid mellom Gilde og Prior vært diskutert. Men nå var altså tiden inne. Det skyldes etter mitt syn to forhold; for det ene har Prior utviklet seg til å bli en helt annen foredlingsbedrift enn den var før 1995. Parallellen til kjøttsamvirket har blitt mye tydeligere. Hærland er stikkordet. For det andre er de ytre kreftene som truer kjøttindustrien sterkere enn før. Behovet for nasjonal kraftsamling har økt.

Både Gilde og Prior lager pølser, pålegg, ferskvarefiléter, blandingsprodukter, frossenvarer og mye annet. De ligger side om side i kjølediskene. Alle som kjenner Gildebedriftene, og som nylig har besøkt Priors imponerende foredlingsanlegg på Hærland i Østfold, skjønner at her må det være muligheter for å gjøre ting enda smartere og rimeligere.

Jeg har ikke møtte mange svineprodusenter som er negative til fusjonen, men mange er nok litt skeptiske og avventende Dempet applaus er stikkordet. Fjørfekjøtt er en konkurrent til svinekjøtt, og omvendt. Det blir en annen konkurranse i kjøttsamvirket nå når to lyse, kraftfôrbaserte kjøttslag skal knive om oppmerksomheten enn når svinekjøttet «bare» hadde storfekjøtt, sau og lam å hanskes med.

Personlig tror jeg ikke denne utfordringen blir særlig mye annerledes etter fusjonen enn før. Konkurransen har vært der hele tida, men både svinekjøtt og fjørfekjøtt har vist evne til solid vekst i kjøttmarkedet over mange år. Parallelt. Fjørfekjøttet har vokst mest i prosenter, svinekjøttet mest i volum.

Derimot anes kanskje en annen konfliktlinje som i et litt lengre perspektiv kan volle hodebry, og den går ikke mellom kyllingprodusenter og svineprodusenter. Den går heller mellom grovfôrbaserte kjøttproduksjoner på den ene sida, og mer kraftfôrbaserte kjøttproduksjoner på den andre. Et Priormedlem har 10 ganger større innveiing av kjøtt og egg enn et Gilde-medlem.

Av Gilde Norsk Kjøtts samlete medlemsmasse på om lag 28 000 produsenter står 3000 av dem for halvparten av Gildes samlete kjøttproduksjon i volum (les: svineprodusenter). Etter fusjonen vil med andre ord om lag 4000 eiere stå for bortimot to tredjedel av kjøttproduksjonen i det nye selskapet. Hvilke konsekvenser får det over tid?

Dette er produsenter som lever av marginer. Hvert øre i fôrkostnad per fôrenhet betyr mye. Hvert øre i oppgjørspris per kilo betyr mye. Og hver kilo solgt i butikken betyr mye. Disse Gilde Prior-eierne har betydelig større økonomisk og markedsmessig følsomhet enn det store flertallet av eierne i den nye kjøttgiganten. Og de er i mindretall. Dette er et tankekors. For her kan det komme konflikter, særlig etter hvert som marginene strammes enda hardere til.

Men med følsomhet overfor disse kjennsgjerningene bør Gilde Prior kunne greie den utfordringen også. De bondeeide varemerkenes adgang til butikkhyllene avgjør fortsatt bondens skjebne, uansett om husdyra går på to eller fire ben.