Deler på distriktstilskuddet i Agder

Deler på distriktstilskuddet i Agder

Distriktstilskuddet har virket positivt for svineproduksjonen i Aust-Agder. Produksjonen har økt, og nye produsenter har startet. Spesielt i Agder er det at tilskuddet deles mellom smågrisselgeren og slaktegrisprodusenten.

Tvedestrand, Aust-Agder

– Ja, det er riktig det. Jeg betaler 40 kroner mer for smågrisen enn andre fordi vi får distriktstilskudd. Vi mener det skal styrke hele næringa, og hos oss fungerer dette bra. Det har styrket et tynt og sårbart miljø både i Aust- og Vest-Agder. Det er ikke mer enn 13-14 grisebønder i fylket vårt, sier Knut Helmer Feltstykket i Tvedestrand, i den sørøstlige regionen av Aust-Agder. – Hvordan kom dere på å dele tilskuddet?- Ordningen med distriktstilskudd ble innført i Aust- og Vest-Agder fra nyttår 2009. Tilskuddet er på 1,10 kroner pr kg. Tilskuddet utbetales via Nortura til slaktegrisprodusentene. Sammen med Vest-Agder ble det diskutert hva vi kunne gjøre for å forhindre at svineproduksjonen fortsatte å synke i Agder, sier Feltstykket.

Hadde bare én prosent

– I 2007 hadde vi bare én prosent av den totale svinekjøttproduksjonen i Norge. Svineproduksjonen er avgjørende når det gjelder volumproduksjon. Andre små og mellomstore husdyrprodusenter i distriktene er avhengig av volumprodusenter for å opprettholde nødvendig infrastruktur for produksjon og transport av kraftfôr og transport av slaktedyr/livdyr. For å opprettholde dette i fremtiden, ønsket vi å doble svineproduksjonen i Agder i løpet av en femårsperiode. I den forbindelse kom ideen om å jobbe for distriktstilskudd for Agder frem, sier Knut Helmer Feltstykket.

Ble overrasket

Når sørlendingene etter flere runder fikk gjennomslag for distriktstilskuddet ble de overrasket over at dette kun gikk til slaktegrisprodusentene. Det var ikke målet deres i utgangspunktet. – Vi jobbet for at alle skulle få et lite løft, noe som skulle motivere gamle og nye produsenter til å utvide og bygge nytt. Det ble derfor bestemt på et felles møte for alle produsentene, at smågrisleverandørene kunne sende regning til slaktegrisprodusentene på 40 kr per smågris. Dette er en ordning som fungerer veldig bra. Når det gjelder vårt mål om å doble produksjonen av slaktegris på Agder, er vi snart i mål med det. Vi har fått flere helt nye produsenter som har investert i nye grisefjøs, samt produsenter som har utvidet sin produksjon. Distriktstilskuddet har bidratt til å styrke et svakt og lite miljø på Agder, sier slaktegrisbonden på Grændsen.

Ville bygge nytt

Gamlelåven på garden Grændsen er fra 1907. Den eldste delen er faktisk fra 1824. Hundre år senere, i 2007, bygde de helt nytt slaktegrishus ved siden av den gamle låven. Våtfôringsanlegget brukes i både det gamle og det nye huset. Det er Knut Helmers kone Bente som er fra garden. Svigerforeldrene overtok eiendommen i 1966, og da var det både purker, høner og okser på garden. Stutene forsvant først, og da satte de inn slaktegriser. Bente og Knut Helmer overtok eiendommen i 2002, og fortsatte med 1000 – 1100 verpehøner og 600 slaktegriser. Gamlelåven ble bygd om like etter overdragelsen, og det ble blant annet lagt inn automatisk fôring i gamlefjøset. Men etter hvert ville de bygge nytt, og startet i 2007. Grovbygget ble satt opp i september og entreprenøren brukte ikke mer enn 16 dager på det. Rett etter jul 2008 sto det nye huset klart, med fôrsentral i midten og to like avdelinger med plass til 200 hver på hver side av sentralen. Til sammen har de nå cirka 650 plasser.

Driver sagbruk

Grændsen er en typisk sørlandsgard med mange og små jordstykker. Men til garden hører det med cirka 1300 dekar skog, og det er en verdifull ressurs. I 2000 ble det startet sagbruk på eiendommen, og her skjærer de ned tømmeret og driver leieskjæring.Knut Helmer er opprinnelig utdannet lastebilmekaniker, og ville egentlig bo litt nærmere sjøen. Båtgleden er stor. Men nå har han slått seg til ro som grisebonde på Grændsen, og trives godt med det. Veien til sjøen er ikke lang herfra heller. Det var et annet griseliv i Aust-Agder på 70-tallet. Den gangen ble lokallaget delt i tre, og det var 30 produsenter bare i østregionen i fylket. Nå er det to på Vegårshei og seks i Tvedestrand. Noen av dem er unge og nye svineprodusenter som ikke har drevet med gris tidligere.