Dekningsbidrag per kilo tilvekst

Det duger ikke lenger å regne ut dekningsbidrag per produsert slaktegris, mener den danske økonomikonsulenten Jacob Vesterlund ved Landscenret. Han framholder i Landsbladet Svin at dette dekningsbidraget faktisk ikke kan brukes til så mye. En produsert slaktegris har den tilveksten det får fra gjennomsnittlig inngangsvekt til gjennomsnittlig avgangsvekt. Siden inngangsvekta og avgangsvekta kan være forskjellige, kan også tilveksten være svært forskjellig. Økonomi handler om å prioritere mellom knappe ressurser. Hvis smågrisen er knapphetsressursen, så er dekningsbidrag per slaktegris i og for seg greit nok. Men hvis antall dyreenheter er den begrensende ressursen, så duger ikke lenger dekningsbidrag per slaktegris. Og dekningsbidrag per dyreenhet er heller ikke så greit, fordi dyreenhetsdefinisjonen har det med å forandre seg hele tida. I slike tilfeller er derfor dekningsbidrag per kilo tilvekst en vesentlig bedre måte å beregne økonomien på, mener han. Dekningsbidrag per kilo tilvekst er nemlig proporsjonal med antall dyreenheter.

Et eksempel; en produsent med tillatelse til å ha 250 dyreenheter har lov til å produsere 8400 slaktegriser med 75 kilo tilvekst per slaktegris. Men en annen produsent med 250 dyreenheter har lov til å produsere 9400 slaktegriser med 67 kilo tilvekst. Hvis disse produsentene tror at de har samme resultat fra svineproduksjonen fordi de har samme resultat per slaktegris, så tar de feil. Med 100 kroner per slaktegris i dekningsbidrag er det en forskjell i økonomien på 100 000 danske kroner.