De valgte å gi gass

Tore Mælumsæter, Skjold, Vindafjord

De ville ha noe å leve av på heltid, og valget falt på gris. Bygginga startet i 2013, og snart var de i gang. De tre neste åra og i forfjor ble besetningen kåret til landets beste satellittbesetning i Ingris. De gode resultatene startet så å si fra første dag. 

Startet tørt
I starten var det tørrfôringsanlegg i grise­huset. Det fungerte for så vidt greit. Det var standard volumbokser i fødeavdelingen, og det ble fôret tre ganger i døgnet. Manuell justering av boksene annenhver dag. Men det ble litt problematisk å få dette til å fungere optimalt når andre skulle følge opp justeringa. Det hendte at det ble trappet opp for fort, og purkene ble matleie. 

Nå har de tatt skrittet fullt og investert i et Agrisys-anlegg. Det styres på mange måter som et våtfôringsanlegg, men du kan enkelt lage egne fôrkurkver, fôre flere ganger i døgnet, og få tilpasset fôring i binger og ­avdelinger. 

Ser bra ut
– Fem dager etter grising fôrer vi opptil seks ganger i døgnet. Det kjøres fulle puljer, og tanken bak er å få opp vanninntaketr til purkene. De står i troa og eter og drikker mer enn før. Vi har ikke prøvd dette anlegget så lenge at jeg kan si noe sikkert, men jeg synes vi ser en veldig positiv effekt. Det virker som om de melker bedre også. ­Purkene er gale etter mat, og i denne siste pulja brukte vi svært lite melke­erstatning. Vanligvis tilbys alle kull ­melkeerstatning. Hos de som ikke drikker etter andre til tredje dag tar vi vekk melkeerstatningen. Etter fjorten dager tar vi uansett all melkeerstatning bort fra dem. Melkeskålene skiftes annenhver dag for å unngå at melka blir sur. Det er mye jobb, og en kan spørre seg om det er verdt det. Men jeg tror vi har betalt for å gjøre denne jobben, sier Jan Tore Mortveit. 

Purkematerialet
I fjor hadde de 14,4 avvente grisunger, og han tror de etter hvert skal kunne klare en halv grisunge mer. Men han tar ikke æren for de gode resultatene alene. For det første har han god hjelp av samboeren Linn Skretting som har tatt aktiv del i drifta siden 2016. Men han vil også dele resultatene med navet som leverer de drektige purkene. Han synes jobben som navet gjør med stell og inseminering er bra.

I 2019 hadde de 16,2 levendefødte, men han tror dette tallet kan heves med ytterligere to-tre desimaler. Tapsprosenten er stabil.

Viktig å følge med
Fjorten dager før grising er det helt stabil fôring. Den siste pulja han hadde da Svin var på besøk åt bra, men det er ikke alltid de gjør det. Purker med dårlige ben kan få problemer.

Før grising får de Format fødsel. 1,5  kilo og to kilo vanlig purkefôr gis til andre dag etter grising. Da er det slutt på å gi fødselsfôret som gis manuelt.

Detaljer fra nedløpene i det trykkluftdrevne fôringsanlegget. Bildene er tatt i et annet grisehus, men viser anlegget slik det skal monteres.

Andre dag etter grising trappes fôringa opp. 

– Da gjelder det å følge med på om de eter opp alt fôret, og foreløpig ser det veldig bra ut. Men det er litt tidlig å konkludere etter bare ei pulje med det nye anlegget. Det blir også spennende å følge utviklingen i avvenningsvektene. Hittil har de ligget ganske stabilt på 10,6 kilo her, men det langsiktige målet er i hvert fall å få dem opp i 11 kilo eller mer. Det er fjorten dager til avvenning nå. Jeg ser for meg at vi kjører to-tre puljer på samme vis. Først da tror jeg at jeg vil kunne si noe mer sikkert om hvorvidt denne investeringen svarer til forventningene, og om den lønner seg, sier Mortveit.

Ellers i smågrisavdelingen er det vanlige appetittfôringsautomater. Vektene ved salg av smågrisene kan selvfølgelig variere ganske mye fra 29 til 35 kilo, men målet på sikt er å prøve å stabilisere salgsvektene på cirka 32 kilo. Ei uke på slutten utgjør fort fem kilo mer i vekt.

Garden ligger fint til med utsikt ned mot Dalavik og Ålfjorden. Til venstre for grisehuset lengst oppe ligger det et romslig og funksjonelt maskinhus.