De unge satser SPF

De unge satser SPF

De er unge. De har gård med både ku og sau. I høst bygde de nytt grisehus til 8 millioner for produksjon av SPF-gris.

Vi er i Årdal i husdyrkommunen Hå sør på Jæren. Her reiste det seg i fjor høst et nytt grisehus på hele 60 x 30 meter. Fra før av er det både melkeproduksjon i samdrift pluss sau på gården. Bak satsingen står Lars Ove Nesvik (28) og Juliann Årdal Nesvik (25). Det er hun som kommer fra gården, men ingen av dem har bakgrunn fra gris.

– Dette er en ny produksjon for oss. Men vi tror det er riktig å satse, og at gården får flere bein å stå på, sier Juliann og Lars Ove. Han er sønn av byggeentrepenør Sigmund Nesvik og har hatt hjelp av farens firma til å sette opp grisehuset. – Men vi har bidratt med stor egeninnsats. Jeg og en ansatt har bidratt med graving, grunnarbeid, montering av byggeelementer, montering av innredning og røropplegg, forklarer Lars Ove.

– Tomta var mer arbeidsom enn vi trodde, men ellers har byggeprosessen gått rimelig greit, sier den ferske grisebonden. Full oversikt over byggekostnadene har Juliann og Lars Ove ikke. Noe småtteri gjenstår, men prislappen havner trolig nærme åtte millioner inklusiv egeninnsatsen. Det er en frisk satsing, men kvadratmeterprisen blir cirka 4400 kroner som er lavt i dag.

God plass

Nå har Nesvik bygd et grisehus der det er god plass i alle avdelinger. Mange får en flaskehals i eksempelvis rekrutteringsavdelingen. Men det har Nesvik tatt høyde for. Grisehuset er dermed noe større enn vanlig for kombinertproduksjon opp til konsesjonsgrensa, og det inneholder hele 11 avdelinger.

Selve huset er bygd i betongelementer og takstoler i tre. Men den store bredden betyr at det er en bærevegg langs midten av bygget. Bæreveggen er også fysisk en vegg i fjøset bortsett fra i fødeavdelingen. Den er på tvers og med en solid drager over rommet der bæreveggen skulle gått. Det er 24 tradisjonelle fødebinger fra Egebjerg med mulighet for fiksering. Nesvik har opplegg med sju ukers puljedrift og 24 grisinger i pulja. I tillegg til fødeavdelingen er det to smågrisavdelinger med 14 binger. Videre er det fire slaktegrisavdelinger med 10 binger.

Det er bedekningsavdeling med insemineringsbås og bred gang foran der rånen kan gå, og det er gjeldpurkeavdeling pluss to rekrutteringsavdelinger. I smågrisavdelingen er det tørrfôring som gjelder, mens resten av huset har våtfôringsanlegg. Sju ukers puljedrift krever i utgangspunktet ekstra plass til gjeldpurker og rekrutteringsdyr. Det har Nesvik. Men sju ukers er en mindre stressende løsning, og egentlig like arealeffektiv som 5,5 ukers drift. Mange med sistnevnte løsning får ofte for lite plass til smågris, eventuelt slaktegris og trenger derfor en ekstraavdeling.

Satser SPF

Noe av det spesielle hos Nesvik er at de satser på SPF gris. Det gir bedre kalkyler for å få lønnsom drift da fôrforbruk og tilvekst forventes å bli bedre. – Både banken og Nortura rådet oss til å satse SPF. Dermed gjorde vi det, men måtte gjøre om litt på tegninger og lage en annen innslusing, forteller Lars Ove.

Nesvik har ennå ikke levert gris til slakt og derfor ingen tall om hvor bra de har fått det til. De har heller ingen tidligere resultater å sammenligne seg med. Nå er innkjøp av dyr dyrere med SPF. Nesvik har måttet hente inn dyr fra Trøndelag i tillegg til Rogaland for å få nok. Men heretter blir det egenrekruttering som gjelder.

En annen ekstra kostnad med SPF er at de ikke kan bruke gårdens grovfôr og halm. – Vi må kjøpe inn silo og grovfôr av noen som ikke har svineproduksjon, opplyser Nesvik. I tillegg må en være særlig påpasselig med smittebeskyttelse. Alle som besøker det nye grisehuset i Årdal må for eksempel dusje i innslusingsrommet. – Men vi har tro på dette med gris og SPF. Får vi dette til, tror vi gris blir en lønnsom satsing, sier Juliann og Lars Ove.