– De trodde jeg var gær’n

- De trodde jeg var gær’n

– Jeg hadde nesten ikke sett gris før. Folk trodde jeg var gær’n da jeg sa at jeg skulle bygge for gris, sier Steinar Pedersen, kombinert produsent som startet for ti år siden tett oppunder Polarsirkelen.

Storforshei, Nordland

I dag kan han markere et aldri så lite ti- årsjubileum som svineprodusent, og resultatmessig ligger han i øverste divisjon. Aldri har han hatt under 25 avvente på årsbasis. Betongarbeidene ble påbegynt høsten 1999, og i april 2000 flytta de første grisene inn. Her er det i dag kombinert produksjon på 31 årspurker, fødsel til 30 kilo, og full framfôring av smågrisene.Pedersen er dermed et ektefødt barn av ”Gris på nord-norsk vis”-kampanjen som ble kjørt for cirka tolv år siden. Han hadde ikke sett en gris før da han deltok på tre fagsamlinger a to dager. Og dermed var det gjort, til manges store forundring i nærområdet. Gris? Var det noe å satse på, da, midt i Dunderlandsdalen oppunder Saltfjellet?

FT 30

Han leverte om lag 800 slaktegriser forrige år. Det er sju ukers puljedrift på garden, med tre puljer a 10 i pulja. Teoretisk kan han ha 71 kull i året, men i praksis blir det 70 kull i året, og hvert tiende år blir det 80. Hvis du avvenner i uke én, får du avvenning i uke 52 også. Han var en av de første som startet med FT 30-produksjon nordpå. Smågrisene går igjen i fødebingen fem uker etter avvenning. Dette har han gode erfaringer med. Det har aldri vært synlige avvenningsproblemer eller diaré. Steinar gjør alt arbeidet sjøl. Produksjonen har jevnt over gått veldig bra, men det hender naturligvis også her at enkelte purker dør. De sju-åtte siste åra har han ført driftsregnskap, så Steinar har god oversikt over økonomien og dekningsbidraget i produksjonen sin. – Jeg ble forbauset over at 2009- resultatet ble like godt som i 2008. Jeg hadde fryktet det verre, sier Pedersen. Han greide samme dekningsbidrag i fjor som året før, men presiserer at dette har med bedre drift å gjøre. Han leverte litt flere griser i 2009 enn året før, og sluttstatusen ble litt høyere.

Fôringsregime

Det er våtfôring på garden. Det ble bare brukt ett kraftfôrslag i tillegg til Kvikk da han bygde grisehuset. Men det er gjort investeringer etter hvert, og for halvannet år siden bygde han ny kraftfôrsilo for diefôr til purkene, slik at det nå står tre siloer der. – Jeg merker forskjell. Nå melker de bedre. Purkefôringa er cluet i denne produksjonen. De må fôres rikelig og riktig, sier Steinar. De siste åra har han fått myse fra Tines produksjon på Sømna. Men for to år siden fikk han og andre oppsigelse av mysekontrakta. I den siste kraftfôrsiloen er det Kvikk, noe Pedersen har brukt bestandig. Han bruker vel tre tonn Kvikk på pulja, og fôrer fire uker etter avvenning med Kvikk. Det er våtfôring etter norm i grisehuset, og Steinar er forsiktig med fôringa av rekrutteringspurkene. Det fôres bare en gang om dagen (morgen) i rekrutterins- og drektighetsavdelinga, men i tillegg får bingene det de tåler av grovfôr morgen og kveld. Da blir det rolig i bingen. Diende purker fôres tre ganger om dagen.

Få dødfødte

Purkene fikseres før grising . Hadde huset vært bygd i dag så hadde bingene vært større. De drektige purkene får halm når de blir grisingssjuke, og Steinar bruker varmelampe på jura under grising. Han henger lampe på utsida av grinda, men hvis purka snur seg må lampa henges over på den andre siden. Blir det grising nattestid er ikke Steinar den som våker i bingen hele tida. Men han som regel i grisehuset under grising, og har tilsyn med dyra annenhver time. Han hadde likevel ikke mer enn 0,7 dødfødte per kull i fjor, og mener at han er der han skal være når det gjelder dødfødte.- Hadde jeg hatt større besetning, hadde jeg nok vært enda mer på vakt, sier Pedersen. Det er vannbåren varme i gulvet, men varmelampa brukes de fem-seks første dagene. Full varme i starten, og reduksjon etter hvert.

Må blande noen 

Ved cirka 30 kilos vekt flyttes grisene fra fødebingen og inn i slaktegrisavdelingen. Her er det overdekning inn mot veggen, og den er lagd slik at den kan rulles opp etter hvert som grisene blir større. Det gis grovfôr morgen og kveld, det bingen tåler. Han blander grisene minst mulig ved flytting, men noen må blandes. Han er nødt til å sortere på antallet i bingen. Hvis det er 13 i fødebingen, kan det ikke være mer enn 12 i slaktegrisbingen. Alle de minste kan for eksempel tas unna og samles i en slaktegrisbinge for å få kabalen til å gå opp. Pedersen plukkslakter konsekvent, og dette er en konsekvens av driftsopplegget. Ved FT 30-drift får han ikke sortert ved avvenning, og i et usortert kull skiller det litt på størrelsen. Som regel leveres den første slaktegrisbingen over tre leveringer. Han veier på mandag, og alle som har ei levende vekt på om lag 110 kilo meldes inn for henting uka etterpå.

Dette er viktigst

Nedenfor finner du de punktene som Steinar Pedersen sjøl mener er viktigst i styringen av svineproduksjonen sin;- Rutiner og system i fjøset som fungerer- Sørge for nok rekrutteringspurker- Ha øye for detaljene- Bruke nok fôr i drektighetstida og diefôr til purkene-