De to norske besetningene med PMWS er nå slaktet ned

De to norske besetningene med PMWS er nå slaktet ned

Sommeren 2003 ble PMWS diagnostisert for første gang i Norge, og da i to smågrisproduserende besetninger med noen få ukers mellomrom. Besetningene ble slaktet ned i sommer.

Ingen av besetningene hadde felles kontaktflater, verken med hensyn til handel med griser eller andre smittemessige kontakter. Svinesjukdommen PMWS (Postweaning Multisystemic Wasting Syndrome) er de siste 5–10 årene påvist i de fleste land med intensivt svinehold, og har i mange land påført svinenæringen store økonomiske tap.

FØRE VAR

I et forsøk på å hindre mulig spredning av sykdommen til andre besetninger, gikk Norsvin, Gilde Norsk Kjøtt, Kjøttbransjens Landsforbund og Gjensidige Nor forsikringsselskap sammen om å tilby økonomisk kompensasjon for å slakte ned de positive besetningene som et «føre-var-tiltak». Nedslaktingen ble gjennomført sommeren 2004. En samlet næring har brukt ca. to millioner kroner på å slakte ned de to besetningene for å forsøke å hindre eller forsinke spredning av sjukdommen, og det er nå ingen besetninger i Norge som har diagnosen PMWS. De viktigste argumentene for å slakte ned besetningene var:

1. Opplysninger fra danske forsøk som viser at friske griser utvikler PMWS etter kontakt med sjuke griser fra en annen besetning.

2. Rapporter fra blant annet Danmark og Skottland, hvor PMWS har opptrådt som en klart smittsom sjukdom til tross for at PCV2-viruset finnes i alle besetninger, noe som kan tyde på en større grad av spredning av et smittsomt agens enn tidligere antatt.

3. Usikkerhet om det muligens er andre smittestoff i tillegg til PCV2-viruset som forårsaker sjukdommen PMWS.

Fordi lidelsen ble påvist i kun to besetninger, besluttet Mattilsynet i vinter å forvalte den som en B-sykdom. Det innebar at besetningene ble pålagt offentlige restriksjoner, og bevegelse av dyr ut av og inn i besetningene skulle godkjennes av Mattilsynet.

KUN GRISER FÅR PMWS

PMWS arter seg ved generell utrivelighet, avmagring, anemi, pustebesvær, diaré og økt dødelighet hos griser i alderen 5–16 uker. Årsaksforholdene ved PMWS er fortsatt uklare, men det er internasjonal enighet om at et spesielt virus – porcint circovirus type 2 (PCV2) må være tilstede for at lidelsen skal utvikles. Dette smittestoffet (PCV2) forekommer i de fleste svinebesetninger, og det er trolig at også driftsmessige forhold kan disponere for at sjukdommen utvikler seg. Det er kun et fåtall av de infiserte grisene som utvikler sjukdommen, og det har derfor vært fremsatt hypoteser om at ulike stammer av viruset har ulik sykdomsfremkallende evne. Fra blant annet Danmark er det klare tegn på at lidelsen spres mellom besetninger som en smittsom sjukdom. Det forskes derfor intenst på å avklare om utbrudd av PMWS utløses av samspill med et hittil ukjent smittestoff.

PCV2-viruset smitter ikke til mennesker eller andre dyrearter enn svin.