Stikkord:
De små taper mest
Variasjoner i puljetillegg og bonuser fra slakteriene gjør at store smågrisprodusenter får klart bedre dekningsbidrag enn små. Dekningsbidraget per purke kan bli opptil 4000 kroner mindre hos en liten smågrisprodusent, eller opptil 170 000 kroner i sum for hele gården.
Svin har denne gangen sett på betingelsene fra de fire største slakteriene, og regnet på de økonomiske konsekvensene for fire tenkte produsenter med alt fra 30 til 144 purker i sju ukers puljedrift.
Resultatet kommer neppe som lyn fra klar himmel for de som følger med. Og resultatene kan også variere mye avhengig av hvilket slakteri du leverer til. Svin tar gjerne imot synspunkter og debattinnlegg om dette.
Fra slakterienes side har argumentene ofte vært at forskjellsprisingen er kostnadsbetinget, altså at forskjeller i avregning gjenspeiler forskjeller i kostnader.
Det er det mulig å forstå. Alle skjønner at det er dyrere å kjøre halvfulle biler enn fulle. Alle skjønner at det er dyrere å drifte halvfulle produksjonslinjer enn fulle. Og hvor mange skift kan anlegget kjøre? Ett, to eller tre?
Dette slår særlig ut økonomisk for slakterier som har mange anlegg og produksjonslinjer. God logistikk i slakting, livdyrformidling og produksjon ved de enkelte anlegg er kjempeviktig for slakterienes økonomi. Men er det så enkelt? Hvor stor del av prisforskjellene er strategisk og konkurransemessig betinget? I dag er det knallhard konkurranse mellom slakteriene for å få tak i de siste grisene. De kan bety veldig mye for slakteriets økonomiske resultat.
Det gjør det også for produsentene, viser tallene Svin presenterer i dag.
Det er ikke lenge siden store deler av markedet var preget av smågrisoverskudd. For enkelte smågrisprodusenter skapte dette kjempeutfordringer. Noen løste dette ved å legge om til kombinert produksjon. Noen løste det med å bli satellitt i en purkering. Noen valgte puljedriftsløsninger med mer konsentrert grising for å bedre arbeidsflyten, redusere smittepresset, og for å få del i større andel av puljetillegg og bonuser. Og noen sluttet.
I utgangspunktet skal det være en fordel for produsentene at slakteriene kjemper seg imellom for å få tak i deg og din produksjon. Når etterspørselen øker og tilbudet er begrenset, så skal det i teorien gi bedre betingelser for den som har produkter å tilby. Men Svins reportasje bekrefter at den som har minst taper mest. Uansett hvor mye en måtte mislike dette, må en også se på slakterienes utfordringer. Dårlig kapasitetsutnyttelse er kostbart i en arbeidsintensiv industri som kjøttbransjen er.