De globale utfordringene

Du får noen svar i denne utgaven av Svin. Undertegnede var så heldig å få delta på selskapets introduksjonsseminar ved hovedkontoret i Nederland i høst. Slike seminarer gjennomføres med jevne mellomrom som et tilbud til de 650 ansatte som jobber i Topigs Norsvin over hele verden. Selv om jeg riktignok ikke er ansatt i Topigs Norsvin, fikk jeg ta del i ei gruppe på cirka 20 ansatte som jobber internasjonalt. Her var det folk fra Kina, Russland, flere europeiske land, Canada, USA og Brasil. Programmet var informativt, intensivt og underholdende. Slike samlinger fungerer som en slags pep-talk, hvor både kunnskapsformidling og motivasjon til enda sterkere innsats for selskapet er en naturlig driver.

Allerede før fusjonspapirene ble undertegnet var det klart av at det ville ta minst et par år å få synkronisert samarbeidet både avlsfaglig og kommersielt. Men deretter var det gevinster og fordeler å hente. En veldig viktig trigger i markedsarbeidet har vært utviklingen av TN70-purka, og her har som kjent et langvarig og solid norsk avlsarbeid satt sterke spor. Topigs Norsvin har hatt produkter å selge som både store og mindre selskaper har etterspurt og vært villige til å betale for.

Derfor har utviklingen stabilisert seg og gått etter planen de tre første hele driftsårene. Det er selvfølgelig fortsatt utfordringer, og mye kan bli bedre. Men resultatene taler for seg selv. Selskapet tar markedsandeler og tjener penger. Topigs Norsvin er nummer to i verden på markedet for svinegenetikk. Ser vi bort fra USA, er selskapet markedsleder i en rekke andre land.

I alle markeder er det alltid lettere å operere så lenge svinekjøttsalget går bra og svineprodusentenes priser utvikler seg positivt. Da øker interessen og betalingsviljen for TNs genetikk. Men alle som har vært noen år i bransjen vet at svinekjøttmarkedet går opp og ned. Da er det en stor fordel at selskapet har litt størrelse. Tilstedeværelse i mange og spredte markeder reduserer risikoen for tap.

Hvis vi nå ser verdensmarkedet under ett, kan vi slå fast at Topigs Norsvins genetikk nå finnes i mer enn 100 millioner slaktegriser verden over, altså grovt regnet annenhver slaktegris. Det lar seg høre det, ikke sant?

Når A-sjukdommen rammer

Det lukter svidd når A-sjukdommer som afrikansk svinepest rammer. Hundretusener av griser som er rammet er nå sjøldøde eller sterkt reduserte og avlivet, brent og gravd ned som følge av at ASF har rammet grisefarmer.

I land etter land treffer nå europeiske myndigheter tiltak for å unngå å bli invadert av villsvin, eller bli smittet av ASF på andre måter. Det settes også opp plakater og informasjonstavler ved grenser og rasteplasser langs veiene. Flere land diskuterer i fullt alvor å bygge fysiske gjerder for å unngå at villsvin tar seg over landegrensene.

Hva så med Norge? Vi sitter med følelsen av at mange tror nabolandene våre rammes av ASF før Norge gjør det. Mon det. Smitten følger ikke bare villsvin, også fôrvarer og kjøtt som mennesker tar med seg over landegrensene. Det kan like gjerne hende at den alvorlige A-sjukdommen kommer til Norge før den når ett eller flere av nabolandene våre. Dette vet ingen. 

Derfor er det prisverdig at enkeltpersoner ikke orker å sitte stille lenger, men på eget initiativ trykker opp informasjonsplakater og besøker grenseoverganger sørøst i landet vårt. Men dette er ikke nok. Også Norge har nasjonale myndigheter og tilsynsorganer som må handle nå, med langt større kraft og hurtighet enn det vi har sett så langt. Og svineprodusentene må naturligvis ta sine forholdsregler for å forebygge utbrudd.

Dette haster.