De beste blir enda bedre

De beste blir enda bedre

Ingrisstatistikken for 2008 viser at de 25 prosent beste besetningene produserer 25,8 beregna avvente griser per årspurke, pluss 0,2 i forhold til i fjor. Og den beste besetningen hadde 29,3 griser per årspurke. 

Potensiale i både folk og dyr

Landsgjennomsnittet for Ingris i 2008 er på 22,6 beregna avvente per årspurke (tabell 5). Dette er en framgang på 0,2 grisunger sammenlignet med året før. Resultatforbedringen skyldes både flere kull per årspurke, og flere avvente per kull. Ser vi på resultatene de siste tre årene går det både opp og ned, men totalbildet forteller oss at det er heller liten utvikling i gjennomsnittsresultatene der alle besetninger er med (figur 1).

Forskjellene mellom de gode og dårlige besetningene blir større. De beste blir bedre, og de dårlige dårligere. Det er mange norske besetninger med svært gode resultater. Dette forteller at norsk gris har produksjonsegenskaper til å henge med i verdenstoppen. De beste svineprodusentene er svært dyktige. De har øye for dyr, evne til å sette ting i system, og gjøre rette ting til rett tid hver gang. Den beste fjerdedelen av besetningene, rangert etter antall beregna avvente per årspurke, har i utgangspunktet gode resultater og viser styrke ved å heve resultatene med ytterlige 0,2 griser til 25,8 avvente griser per årspurke (tabell 5).

De 10 beste besetningene i Ingris produserer hele 28,7 beregna avvente per årspurke. Beste besetning produserte 29,3 griser per årspurke. Produksjonsrapportene som den enkelte besetning beregner og de sentrale beregningene i forbindelse med årsstatistikken inneholder mange nøkkeltall. Antall beregna avvente per årspurke er hovedmålebegrepet, og det som besetningene rangeres etter. Dette nøkkeltallet avspeiler både kullresultater og reproduksjon i besetningene. Det er verd å merke seg at det må til store kull (Figur 3), men ikke minst god grisingsprosent for å oppnå gode resultater.

 Den beste fjerdedelen av besetningene har hele 13,8 prosentpoeng høyere grisingsprosent enn den dårligste tredjedelen (Figur 2). Antall avvente griser per kull er 1,6 griser høyere hos den beste fjerdedelen av besetningene sammenlignet med den dårligste tredjedelen.

Resultatene påvirker økonomien

Økonomien i smågrisproduksjonen svinger i takt med fôrkostnader og oppgjørspriser, men påvirkes kanskje aller mest av de produksjonsresultatene den enkelte oppnår. Som vi allerede har vært innom er det enorme variasjoner blant svineprodusentene når det gjelder resultat, og ved å sette en verdi på hver marginal grisunge per årspurke ser vi hvilke utlag dette har økonomisk.

Dersom vi bruker en marginalverdi per grisunge på 500 kr tjener de 25 prosent beste besetningene 1600 kr mer per årspurke enn en besetning med gjennomsnittsresultater (tabell 6). I en besetning på 50 purker blir merverdien 80 000 kr.

Medlemstallet stiger

Etter en lang periode med nedgang i medlemstallet har trenden snudd. Antall medlemmer i Ingris steg i 2008 med 73 og ved utgangen var medlemstallet 948. Dette er svineprodusenter som har levert data til sentralt datalager gjennom Info Gris eller Ingris. Av disse var det 494 besetninger som hadde registreringer i purkedelen for hele året og av en slik kvalitet at de inngår i de sentrale nøkkeltallsberegningene. Medlemsøkningen skyldes i stor grad at Ingris web har fått god oppslutning, at den er enkel i bruk, og at dataene er sendt i det de er registrert. Ved utgangen av 2008 var det 669 svineprodusenter som brukte Ingris web.