Datastyrt gjeldpurkeavdeling

Datastyrt gjeldpurkeavdeling

Den nye generasjonen fôrstasjoner og transponderfôring for gjeldpurker er i Norge. Trygve Braut i Rogaland er først ute med slikt anlegg.

I gjeldpurkeavdelingen hos Trygve Braut i Klepp går purkene med en databrikke i øret og spiser sine tilmålte fôrenheter i en avlukket fôrstasjon. Mat kan de få når de vil, så fremt de ikke har spist opp sin rasjon.

– Vi velger dette mest av økonomiske årsaker. Det er mer arealeffektivt, og dermed rimeligere når en bygger nytt, sier Trygve Braut fra Klepp. Samtidig er han fascinert av transponderteknologien.

– Nå er det mulig å skreddersy fôring til hver enkelt purke, sier Braut. Han har formeringsbesetning og nybygd grisehus til gjeldpurkene. Det rommer tre transponderbinger med hver sin fôrstasjon. Og purkene har liggeareal i binger på 5×6 meter. En av avdelingene er for opplæring av ungpurkene. Braut har våtfôring. Da trenger purkene kortere tid i fôrstasjonen, og du kan ha inntil 60 purker per stasjon. Samtidig er en fôrstasjon kostbar, slik at dette er mest aktuelt for de med større besetning.

BEDEKNING PÅ TALLE

– Første uke med tilvenning var vanskelig, men nå fungerer dette slik jeg hadde tenkt, sier Braut. Men det er noen purker som fortsatt får maten i hver sin tro. Braut har nybygd tradisjonell bedekningsavdeling med selvfangerbåser hvor purkene har mulighet til å gå på talle.

– Jeg har mest tro på et slikt system til bedekning. Talle er dessuten en fordel for purker med dårlige bein, sier Braut.

I bedekningsavdelingene er tanken at purkene skal gå i cirka fire uker til de er sjekket drektig.

– Jeg har hatt tre ukers puljedrift, men legger nå om til 5,5 ukers, forteller Braut. Før han tok i bruk ny gjeldpurkeavdeling var han ei uke for å lære systemet i en besetning i Danmark.

– Der lærte jeg hvordan de brukte rånen og hvordan de observerer purker når en ikke lenger ser om de er oppe og spiser hver dag. Det er nesten merkelig hvordan purkene finner et mønster og en fast plass i bingen hvor de vil ligge, sier Braut.

DATABONDE

Braut skrur på PC’n og får oversikt over purkene hver eneste dag.

– Jeg har blitt mye mer databonde nå. Det er den veien det går i dette yrket, sier Klepp-bonden. Det er også flere tekniske finesser i det nye grisehuset. Et dusjanlegg styres av ventilasjonen. Denne setter på dusjen over spaltearealet en gang i timen. Antall sekunder anlegget dusjer avhenger av utetemperaturen. Maksimal dusjtid oppnås ved 30 grader.

– Dette er ikke luksus, men vi styrer grisen til å gjøre fra seg der den skal, forklarer Braut.

Midt i gjeldpurkeavdelingen mellom to av bingene med fôrstasjoner er egen rånebinge. Her registrerer en dataenhet når purkene er borte og prater med rånen.

– Dermed fanger jeg opp brunst og omløp via datamaskinen, forklarer Braut. Eneste ulempen han ser med nytt grisehus er at verden ikke har blitt enklere for avløsere.

– Det er mer å sette seg inn i. Systemet krever mer opplæring og kompetanse hos de som jobber i grisehuset, sier Braut.