Danskene skal raskere kunne øke besetningsstørrelsen

Danskene skal raskere kunne øke besetningsstørrelsen

Tautrekkingen er i gang om morgendagens landbrukspolitikk i EU, den såkalte CAP 2013. Det skal tas mer hensyn til forskjeller mellom land, regioner og jordbruksforhold.

En omfattende prosess for å få til mer rettferdig fordeling av EUs jordbrukssubsidier er i gang. I et Brysselbrev fra Norsk Landbrukssamvirke, ført i pennen av Kai Norman Hansen, heter det at EUs nye landbrukskommisjonær Ciolo vil ha en mer rettferdig fordeling av subsidiene i EU. I dag varierer gjennomsnittlig subsidiesats fra 550 Euro per hektar i Hellas til 100 Euro i Latvia. EU-kommisjonen skal nå vurdere et forslag om å vurdere virkningen av å fordele landbrukssubsidiene etter en sats per hektar korrigert for medlemslandenes kjøpekraft, og en utgangssats på rundt 250 Euro per hektar er ett av forslagene som vurderes. COPA, eller bondelagene i EU, erkjenner at fordelingen må gjennomgås på nytt, men mener at innføring av ert flatt tilskudd uten å utvide budsjettramma vil ramme de gamle 15 EU-landene hardt. I følge den irske COPA-lederen Padraig Walshe står dagens overføringer for 50 prosent av jordbruksinntektene. I juli skal det være en konferanse om CAP 2013, og en melding og et lovforslag er ventet fra EU-kommisjonen i slutten av 2011.

Kamp mot svinesalmonella og dioxin

EUs mattilsyn (EFSA) har kommet med en rapport om bekjempelse av salmonella. Salmonella-kontrollen må styrkes i svineproduksjonen er en av konklusjonene. Svin står for 10 til 20 % av salmonellatilfellene i EU, i følge EFSA. I 2008 var det meldt inn over 131 000 tilfeller. Mattilsynet i EU har også funnet foruroroligende menger dioxin i matvarer. Av 7000 kontroller ble det i åtte prosent av tilfellene gjort funn som overskred maks-verdien. Det viser at dioxin fremdeles er til stede i miljøet.

Danskene får effektivisere

Dansk landbruk får en ny subsidiepakke, for, som det heter, å likestilles med landets hovedkonkurrenter innen EU. Støtten omfatter billigere kjøttkontroll, økt effektivitet i husdyr- og såvarekontrollen, samt raskere saksbehandling av søknader om besetningsutvidelse. Beslutningen om støtten var et politisk signal for å unngå å ramme eksportinntektene og skaffe arbeidsplasser i jordbruk og matindustrien. I dag er 150 000 sysselsatt i dansk landbruk og tilknyttede næringer. Eksportverdien er nær 65 mrd kroner, eller åtte milliarder €, og utgjør 12 prosent av total eksportverdi i Danmark.

Danske trapper opp i Sverige

Danish Crown tar markedsandeler i Sverige. I første kvartal i år har Danish Crown økt slaktingen av gris med 25 %, mens svineproduksjonen i Sverige har sunket med 4 %. Slaktingen av storfe økte med 12 % og sau med 19 % sammenlignet med første kvartal i 2009. Danish Crowns slakteri er Sveriges nest største. Mens Danish Crown trapper opp i Sverige, legges anlegg ned i Danmark, og rundt 600 personer mister arbeid. Det gjelder svin, og det klages på de høye produksjonskostnadene i Danmark som vil kunne føre til omfattende nedlegging av arbeidsplasser, advarer ledelsen.

Mindre gris i Finland

Mens finsk melkeproduksjon steg i 2009, sank finsk svineproduksjon og forbruk etter flere år med oppgang. Svineproduksjonen sank med fem prosent til 206 000 tonn, og forbruket gikk ned med to prosent til 184 000. Det er ventet nedgang i produksjonen de neste to årene, men en svak oppgang i forbruket. Finnene ser ikke bort fra at kostnadspress og dyrevelferdskrav vil legge det finske markedet åpent for økt import. Det er 300 kjøttbedrifter i Finland.

Mer import i Sverige

Neste år vil svenskene spise mer importkjøtt enn svenskprodusert kjøtt. Hardt kostnadspress og strenge miljøkrav gjør at kjøttprodusenter i Sverige slutter. Importen står for 35 prosent av forbruket av svinekjøtt. Storfeforbruket har siden 1995 sunket med 35 %. Hele catering-industrien baserer seg på importkjøtt. Kjedemakten har stoppet alle forsøk fra kjøttindustriens side på å øke prisene.Samtidig som kjøttimporten øker sin markedsandel i Sverige, skjerper svenske importører sine krav overfor storfeeksporten fra Brasil etter et tv-program som var negativ til importen. De skjerpede kravene gjelder mindre bruk av sprøytemidler og beskyttelse av regnskogen.