Publisert: 04.10.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Dager fra avvenning og til første bedekning påvirker resultatene

Drektighetsresultater og kullstørrelse påvirkes av intervallet fra avvenning til bedekning. Rapporten ”Dager fra avvenning til første bedekning” viser deg resultatet i din besetning.

 


Dager fra avvenning og til første bedekning påvirker resultatene

Drektighetsresultater og kullstørrelse påvirkes av intervallet fra avvenning til bedekning. Rapporten ”Dager fra avvenning til første bedekning” viser deg resultatet i din besetning.

 

 

Kort – lang og lang – kort

Det er kjent at brunstens lengde og styrke påvirkes av hvor lang tid det tar fra purka avvennes og til hun kommer i brunst igjen. De purkene som kommer rask i brunst etter et kull har som oftest en lang og kraftig brunst, mens de som purkene som trenger lenger til på å komme i brunst ofte har en svært kort brunst. Disse etternølerne kan være vanskeligere å oppdage og de må insemineres umiddelbart for å treffe eggløsningen.

Purker som kommer tidlig i brunst og som viser en tydelig brunst som ungpurker har ofte dette med seg videre i livet som gode egenskaper. Intervallet mellom avvenning og brunst påvirkes selvsagt en viss grad av purkas hold, kondisjon, heletilstand ved avvenning og rangering i flokken etter avvenning. Purker som har spist godt i dietida og som er friske og i godt hold ved avvenning kommer sannsynligvis raskere i brunst enn purker som er i dårlig stand. Purker nederst på rangstigen er ofte redde og viser senere og svakere brunsttegn slik at de er vanskeligere å oppdage.

I tillegg er det ikke uttenkelig at vi som røktere og brunsttestere er mest fokuserte når hovedtyngden av pulja er i brunst. Hvor godt klarer vi å tolke purkene og de ulike signalene?

 

Best med 4-5 dager

I forbindelse med vårens dagskurs om grisingsprosent kjørte vi beregninger basert på data fra sentral Ingris. Dette viste at det var enorm spredning i grisingsprosent mellom besetninger (figur 1) og at grisingsprosenten og antall totalfødte har sammenheng med gjennomsnittlig intervall fra avvenning til første bedekning (figur 2). Best resultater fant vi i besetninger med 4-5 dager fra avvenning til bedekning. Landsgjennomsnittet i 2009 er 6,9 dager fra avvenning til første bedekning og 81,4 i grisingsprosent inkl. solgt drektige.

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 1: Variasjonen i grisingsprosent mellom besetninger

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 2: Grisingsprosent og antall totalfødte per kull i besetninger gruppert etter dager fra avvenning til første bedekning.

 

Egne resultat i rapporten ”Dager fra avvenning til første bedekning”

Gjennomsnittlig antall dager fra avvenning til første bedekning for hele besetningen finner du i Produksjonsrapporten. Selv om gjennomsnittstallet for intervallet ser bra ut kan det være for stor eller for liten variasjon i dager fra avvenning til første bedekning hos de enkelte purker. Hvordan spredningen er på antall dager fra avvenning til første bedekning innen besetningen finner du i rapporten ”Dager fra avvenning til første bedekning” i Ingris. Rapporten viser antall bedekninger, antall grisinger, grisingsprosent og antall totalfødte fordelt på ulike intervaller for dager fra avvenning til første bedekning og på forskjellige kullnummer. I tillegg er det oppsummering som viser resultatene samlet for alle kull. Eventuelle omløpere vises i det intervallet de passer i forhold til dager siden avvenning – som oftest i ”22

 

Eksempel på rapporten ”Dager fra avvenning til første bedekning”

Stor spredning i de ulike bedekningsintervallene kan tyde på at purkene ikke er i god nok stand etter dietida eller ikke tør å vise brunst. Liten variasjon tyder på at purkene er godt forberedt til et nytt kull. Er derimot ingen variasjon i bedekningstidspunkt må en tenke gjennom om brunstkontrollen er god nok eller om en kun inseminerer på faste dager.

Rapporten ”Dager fra avvenning til første bedekning” finner du under den hvite knappen ”Rapporter” og menypunktet ”Reproduksjon”. Velg aktuell tidsperiode med fra og til datoer og begrens eventuelt utvalget til ei bestemt pulje eller purkerase i tillegg.

Godt forberedte purker og fokuserte røktere er gull verd i forbindelse med brunst og inseminasjon.