Dagens ordning har tjent norsk svineproduksjon godt over tid

Bakgrunn for diskusjon er at en bonde fra Sør-Vestlandet har uttrykt bekymring for at dagens ordning er for kostbar og etterlyser tilsvarende ordninger slik vi ser i kyllingbransjens kontraktsmodell. Selv om det er viktig å vurdere alle sider av saken, er det også essensielt å anerkjenne de fundamentale fordelene som dagens ordning gir for norsk svineproduksjon.

Nortura, som spiller en sentral rolle i reguleringen av svinekjøttmarkedet, understreker viktigheten av de eksisterende tiltakene for å balansere tilbud og etterspørsel gjennom kostnadseffektive løsninger. Ved å implementere strategier som redusert bedekking og lavere slaktevekter, kan markedet justeres uten å pålegge produsentene betydelige ekstra kostnader. Dette systemet tillater en fleksibilitet som er avgjørende for å håndtere naturlige svingninger i produksjon og etterspørsel, og sikrer samtidig at bøndenes inntekter opprettholdes på et stabilt nivå.

Landbruks- og matminister Geir Pollestad bekrefter også at kostnadseffektivitet er et hovedprinsipp i markedsreguleringen, og legger vekt på at dette prinsippet er fulgt i Norturas arbeid. Det er essensielt å forstå at selv om kyllingproduksjonen opererer under en kontraktsmodell som kan virke som en enklere løsning på overflaten, er det ikke nødvendigvis en modell som vil tjene svineproduksjonen godt. Kyllingindustriens struktur og markedsdynamikk er fundamentalt forskjellig fra de forholdene som preger svineproduksjonen, og en direkte overføring av modeller fra den ene sektoren til den andre kan føre til utilsiktede konsekvenser.

En av de mest verdifulle aspektene ved dagens ordning er mottaksplikten som Nortura har, noe som sikrer at alle norske bønder har en garantert avsetning for sin produksjon. Dette er et vitalt sikkerhetsnett som støtter opp om en aktivt og variert svineproduksjon over hele landet. Det gir også en forutsigbarhet for produsentene som ikke nødvendigvis ville vært til stede i et system basert på kontraktsproduksjon, hvor markedsadgang og priser kunne variere mer dramatisk.

Det er også viktig å anerkjenne at næringen følger markedsregulators oppfordringer og anbefalinger for å få markedet i balanse. Gjennom felles innsats og ansvar for å balansere markedet, sikres det at både produsentenes og forbrukernes interesser ivaretas. Dette systemet bidrar til å opprettholde en stabil pris på svinekjøtt i butikkene, noe som er til fordel for norske forbrukere.

Videre er det viktig å understreke at eventuelle forbedringer i systemet bør sette søkelys på å styrke eksisterende strukturer snarere enn å innføre radikale endringer som kan destabilisere markedet. For eksempel, ved å forbedre prognoseverktøyene og markedsanalysene, kan ubalanser i tilbud og etterspørsel identifiseres og håndteres mer effektivt, uten å måtte ty til dyre reguleringstiltak som reguleringslagring.

Til slutt: Mens det er viktig å lytte til og vurdere alle perspektiver i denne debatten, er det klart at dagens ordning har tjent norsk svineproduksjon godt over tid. Eventuelle endringer i reguleringssystemet må derfor gjøres med stor omhu, for å sikre at vi ikke mister de verdifulle aspektene ved et system som fremmer nasjonal matsikkerhet, støtter bondens økonomi og bidrar til å sikre at disse kan fortsette og produsere høykvalitets svinekjøtt for det norske markedet – over hele landet.