Canadisk svineprodusent er ikke bekymret for Europa

Canadisk svineprodusent er ikke bekymret for Europa

Avkastning på investeringer er målet til Altena-familien som emigrerte til Canada. Da de bodde i Europa var de bekymret for Nord-Amerika. Nå frykter de Sør-Amerika, men vil bli i Canada.

For seks år siden emigrerte Lambert (48) og Janny Altena til Canada med de tre sønnene sine fra en gård ved den nederlandsk-tyske grensen. De forlot en kombinert besetning med 150 purker og 400 – 500 mål dyrket jord. Et år etter at de kom til Canada kjøpte de en kombinert besetning i Ontario med 170 purker, 1000 slaktegriser og 800 mål dyrket mark, med gode muligheter for utvidelse. Et år senere hadde de allerede utvidet til dagens størrelse på 500 purker og 3500 slaktegrisplasser. For to måneder siden kjøpte de mer jord, og gården er nå oppe i 3800 mål. De dyrker soyabønner for salg og mais til eget bruk.

UTVIKLING

Om de vil utvide svineproduksjonen videre kommer an på utviklingen. Den eldste sønnen Rik (18) går på landbrukshøgskole og vil bli bonde. Leon (17) er i tvil, og Bas (14) sier han aldri vil bli bonde. Laura (6), som er født i Canada og den eneste med nederlandsk og canadisk pass, drømmer fortsatt om en karriere som superstjerne.

I stedet for å øke antallet griser, har de allerede startet opp med kalkunproduksjon. Når sønnene skal ta over gården, vil Lambert ha etablert tre produksjonssteder. Ellers synes Lambert at han har nok griser nå. I ukedagene tar han hånd om dyra med hjelp av en heltidsansatt. Som i Nederland begynner han dagen kl. 06.15. I helga får han hjelp av sønnene sine.

DUROC

De originale purkene av en lokal stamme har blitt utviklet mot F1 hybridpurker basert på yorkshire og landsvin. Ungpurkene kommer fra en oppdretter med 2500 purker. Alle purkene blir eierinseminert med durocsæd.

– Vi lar så få mennesker som mulig få adgang til grisene. En gang årlig sjekker en veterinær produksjonen som en del av kvalitetssikringsprogrammet. Vi vaksinerer selv under oppsyn av veterinæren vår, og har ellers bare besøk av ham når det er et alvorlig problem, sier Lambert. Når det er mulig blir alle purker inseminert to ganger per brunst. Prisen på sæd er 5,5 canadiske dollar per dose.

– På dette markedet konkurrerer omkring fem seminselskaper, noe som er nok til å holde prisen på sæd lav. Rett etter fødsel blir tennene klipt. Tre dager gamle får spedgrisene en jerninjeksjon, halene blir klipt, og de kastreres uten bedøvelse. Slaktegris med en eller to testikler gir bare 40 % av normalpris, forteller svineprodusenten.

STORE GRUPPER

Både drektige og gjeldpurker er oppstallet enhetsvis. Avvente smågris lever i store grupper, purker og kastrater holdes separat. Ved en livvekt på 25 kilo flyttes smågrisen til slakteavdelingen. Hver seksjon har 12 binger som rommer 20 dyr.

– Hvor mange smågris vi har i hver binge kommer an på hva vi har av plass tilgjengelig. Som de fleste andre svineprodusenter har vi en tommelfingerregel på 0,7 m2 gulv per gris, sier Lambert.

STØPFÔRING

Alle dyra fôres med støpfôring. Fôret inneholder blant annet soyamel, mais, yoghurt, bryggeriavfall av mais og en premiks. Med sensorfôring kan smågrisen spise ad lib. Slaktegrisen fôres tre ganger daglig på en fôrstyrke som er 5 % under ad lib-inntaket. Klassifisering av stykningsdeler er svært viktig her. Tykkelsen på ryggen og kotelettene måles, og denne kan påvirkes gjennom fôringa.

PRODUKSJONSRESULTATER

Om produksjonseffektiviteten sier Lambert:

– I 2003 avvente vi 25,3 og sist år 24,5 smågris per purke, og vi solgte omkring 24 slaktegriser per purke. Fallet skyldes utvidelsen, samt det relativt høye antallet sjuendekullspurker, sier han.

Gjennom sterk utvelgelse av purker vil han gå tilbake til maks seks til sju kull per purke. Han sier at dødeligheten på avvente smågriser er rundt to prosent. Gjennomsnittsveksten på slaktegrisene er omkring 925 gram per dag.

ALLE DYRENE EIES AV ALTENA

– I Ontario holder man også slaktegris og purker på kontraktsproduksjon, men denne andelen synker. Ved kontraktsproduksjon er kostnadene for høye. Det virker som om at når bonden er eieren gjør han det litt bedre og skaper litt mer profitt, mener Lambert . I utgangspunktet hadde Altena en salgskontrakt med et slakteri over en periode på tre år, men nå er kontrakten bare ett år. Han sender alle dyrene til Maple Leaf Foods. Prisen på dyrene blir satt på bakgrunn av dagens amerikanske noteringspris med bonus for høyere kjøttprosent. – Det er ikke stor konkurranse mellom slakteriene her. Du kan ikke kjøpslå. Som næringsdrivende er det skuffende, synes Lambert.

KUNDEFORHOLD

Altena får tillegg på prisen for slaktegris fordi han kjøper fôr fra Shur Gain, som eies av Maple Leaf Foods gruppen.

– Maple Leaf sier at de kan lettere garantere kjøttkvaliteten når dyrene er fôret med deres fôr. Vi bruker bare Shur Gain premikser. Annet fôr dyrker vi selv eller kjøper inn andre steder, sier han.

AVGIFT

For hver leverte gris må produsenten betale en avgift på 2 canadiske dollar til omsetningsorganisasjonen Ontario Pork. Altena sier han ikke får nok igjen for dette.

– Når slakteriene streiket klarte organisasjonen å ordne det slik at vi fikk levere dyr. Når slakteriene ikke ville betale den avtalte prisøkningen på 2,5 % kunne ikke organisasjonen hindre dette. Ontario Pork bestemmer at en besetning som selger hundre dyr får den samme prisen som en besetning som leverer 50 000 dyr. Dette er en fordel for små produsenter på bekostning av de store, sier Altena.

YTELSE

Også i Canada svinger inntektene til svineprodusentene kraftig. For eksempel var 2003 svært dårlig.

– I Nederland måtte vi av og til selge dyr for under produksjonskostnadene. Det har vi ennå ikke gjort her. Det årlige resultatet på investeringen, inkludert betaling for leid og egen arbeidskraft, men før avskrivninger, er på 20 %.

KONKURRENTER

Selv om Europa og også gamlelandet hans ofte peker ut Nord-Amerika som sin hovedkonkurrent, ser ikke Altena på Europa som en konkurrent mer enn han gjorde før han flyttet. Ifølge Lambert har Europa for høye produksjonskostnader til å være en farlig konkurrent;

– Øst-Tyskland og andre land i Øst- Europa er kanskje i stand til å produsere til verdensmarkedspriser, men heller ikke derfra forventer jeg noen skikkelig konkurranse i framtida. Jeg er mer bekymret for Sør-Amerika, både som kjøttprodusent og som plantedyrker. 

JORDPRIS

Dagens Ontario kan sammenliknes med Europa og spesielt Nederland under framveksten av industrijordbruket, sier Altena.

– På 70- og 80-tallet hadde vi også i Nederland noen dårlige år, men det var sterk vekst og gjennomsnittlig hadde man en god inntekt. Bønder som investerte på den tiden, gjorde det best etterpå. En viktig forskjell fra Nederland er jordprisen. I Nederland steg den i takt med prisen på jord til boliger og industriområder. Her i Ontario stiger ikke jordprisen så kraftig siden det er mye mer jord tilgjengelig her. Likevel steg prisen i Ontario for noen år siden på grunn av varslet gjødsellovgiving. Før lå prisen på fra 7500 til 15 000 canadiske dollar per hektar. Spesielt jordkvaliteten og vekstlengden påvirker prisen.

Konkurranse mellom svineprodusenter og plantedyrkere resulterte i noen områder til nesten dobbelte priser, opp til 25 000 canadiske dollar per hektar. På grunn av lavere priser på planteprodukter har prisene nådd toppen, tror Lambert. Siden Canada ikke kan konkurrere med Sør-Amerika om soyabønner, mais og korn, vil sannsynligvis ikke prisene stige igjen.

MILJØ

Også i Canada vokser oppmerksomheten rundt jordbruk og miljø. Etter mange år med diskusjoner og forberedelser må nå gårder som har over et visst antall dyr, lage en gjødselplan for fosfor, basert på regelmessige jordanalyser.

Lambert: «Gjødsel er ikke noe problem her. Det er masser av land, og bønder som dyrker jorda samt husdyrprodusenter med relativt mye land vil ha gjødsel på jordene sine.»

Altena leverer gjødseloverskuddet fra gården til en nabo, som betaler ham halvparten av kostnadene til å spre den. Selv om man også i Canada feller ned gylle, så sprer Altena det på bakken.

– Det er for mye leire her. Om våren er det for vått å kjøre på den. Vi må spre 80 % av gjødsla vår om høsten. Nedfelling vil ta for mye tid da.

Ammoniakk er nesten ikke noe tema i Canada, ifølge Altena. Det tok ti år før det fantes regler for gjødsling. Diskusjoner om ammoniakk vil også ta lang tid. I motsetning til ammoniakk, har lukt full oppmerksomhet. Forventet bry på grunn av lukt kan være et sterkt argument for motstandere av nyetablering eller utviding av gårder.

Landbruksorganisasjoner er svært oppmerksomme på å få bønder til å begrense luktutslippene. De informerer også allmennheten om at bøndene er opptatt av å unngå luktplager.

HJEMME

Janny så vel som Lambert føler seg hjemme i Canada, men har fortsatt sterke bånd til gamlelandet. Det første året hadde de til og med et abonnement på sitt gamle ukentlige bondeblad.

– Vi tenkte at vi måtte være godt informerte om hva som skjedde på den andre siden av havet. Men vi fant fort ut at det trengte vi ikke, siden vi har forskjellige forhold her. Nå har vi mer enn nok med å lese canadiske fagblader, sier de to.