Publisert: 11.12.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Bygutten som valgte «bønda»

Peer Ola Hofmo er bygutten som vokste opp i Groruddalen og Kolbotn. Men i dag bor han av alle steder på Bondesvea, en liten bydel i Hamar. Men han er fortsatt Vål’engapatriot på sin hals.


Bygutten som valgte «bønda»

Peer Ola Hofmo er bygutten som vokste opp i Groruddalen og Kolbotn. Men i dag bor han av alle steder på Bondesvea, en liten bydel i Hamar. Men han er fortsatt Vål’engapatriot på sin hals.

 

– Ja, men jeg er ikke medlem i klanen. Det er fetter’n min. Jeg husker jeg så Toten-Vålerenga i andre runde i cup’en i fjor. Dommern var fra Gjøvik/Lyn. Vi så noen damer fra Toten i bakgrunnen, og ved første frispark mot Enga så sang Klanen «alle fra Toten har samme bestefar». Ikke spesielt pent gjort kanskje, men det er rart hva den fotballbanen gjør med ellers oppegående mennesker, sier Hofmo. Til alle totninger som leser dette, så kan vi ile til med å fortelle at forholdet til opplandssida ikke er verre enn at han har hytte i Hov i Land og er en liten Raufosspatriot. Dit går turen gjerne, for eksempel med sønnene Sindre og Jonas.

Tirsdag 10. juni ble Norsvins overveterinær, populært kalt helseminister, Peer Ola Hofmo 50 år. Og det skjedde uten sjenerende støy på en vanlig arbeidsdag i forbindelse med et prosjektjobbmøte utaskjærs. Hva det blir til med senere feiring er ikke avklart ennå. Peer Ola har båt på Mjøsa, og en tur ut på Mjøsbølgene, som for øvrig er blåere og renere enn på aldri så lenge, er sikkert ei fin ramme for å tenke både framover og bakover.

– De sju første åra av livet mitt boddejeg i Groruddalen. De ni neste hadde jeg i Kolbotn, og jeg har vitnemål fra Moss Gymnas. Hele familien min er fra Oslo, forteller Hofmo. Han var den første i sin mors og fars familie som tok examen artium og høyere akademisk utdanning. Og til de som måtte lure på om han er i slekt med forfatteren Gunvor, så er svaret at hun er kusine til far. Peer Ola har aldri møtt henne. Men fars onkel Rolf Hofmo har han bedre kjennskap til. Han var en av de virkelige ildsjelene i arbeiderbevegelsens idrettsmiljø. For eksempel var han entreprenøren for at penger fra Norsk Tipping skulle brukes til idrettsanlegg. Rolf fikk bygd Idrettshøgskolen, var pådriver for å få Frognerbadet bygd, og han spilte en sentral rolle da Oslo fikk OL i 1952. Idrett til folket, var parolen.

– Har du sjøl drevet mye idrett?

– Kan vi gå til neste spørsmål? Nei, jeg drev litt friidrett.

– Men veterinærhøgskolen ble et naturlig valg for deg?

– Jeg vet egentlig ikke hvorfor det ble slik, men etter sigende viste jeg interesser i den retningen allerede på barneskolen. Etter gymnaset gikk jeg et år på Melsomvik landbruksskole ved Tønsberg, og det ble et vendepunkt og et veldig lærerikt år. Jeg helgejobbet i fjøset for å få praksis til NVH, hvor jeg ble uteksaminert i 1983. Etterpå fikk jeg et nordisk forskningsstipend i forbindelse med et prosjekt om reproduksjon og inseminering ved krysning av de to artene sølvrev og blårev, forteller Peer Ola.

Han var ansatt i Norges Pelsdyralslag i denne perioden. Etter at han var ferdig med doktorgradsarbeidet og militærtjenesten, ble Hofmo tilbudt jobb i Norsvin, hvor han begynte i 1988.

– En fredag, husker jeg. Samme dag ble det nye rånefjøset Omega innviet, med statssekretæren tilstede. En gjeng fra NVH ble hentet i minibuss av Torbjørn Almlid, og det var stor middag om kvelden. Da sa Torbjørn; «Det er ikke ved alle nyansettelser at vi har så stor festivitas!»