Publisert: 29.01.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Byggesvikt gir flismangel

Aktiviteten i matvareproduksjonen er stabil. Men i trelast- og byggebransjen går det opp og ned. Redusert aktivitet fører nå til at mange husdyrprodusenter sliter med å få tak i strøflis.


Byggesvikt gir flismangel

Aktiviteten i matvareproduksjonen er stabil. Men i trelast- og byggebransjen går det opp og ned. Redusert aktivitet fører nå til at mange husdyrprodusenter sliter med å få tak i strøflis.

– Dette skyldes ikke vond vilje overfor grisebønder eller andre i landbruket. Men når vi produserer mindre flis må vi prioritere fliskunder som vi har langsiktige avtaler med. Det kan nok føre til at noen får problemer med å få tørr flis og spon enkelte steder, sier konsernsjef Hans Rindal i Moelven Industrier ASA.

 

Moelven er, sammen med Bergene Holm AS i Larvik, to av de største flisprodusentene i sørøst-Norge. Til sammen produserer de to bedriftene kanskje bortimot halvparten av all flis som produseres i Norge. Virkesdirektør Terje Brende i Bergene Holm sier til Svin at deres sagbruk for tida går med et sted mellom 70 og 80 prosent kapasitetsutnyttelse.

 

– Flis er jo egentlig et biprodukt i vår virksomhet, men det er slett ikke uvesentlig. Nesten halvparten av tømmerstokken ender som flis eller spon i en eller annen form. Mesteparten blir såkalt celluloseflis, altså den flisa vi får etter å ha skåret tømmerstokken firkantet, det som enkelte kaller bakhon, sier Brende.

 

Moelvens konsernsjef Hans Rindal sier at Moelven Industrier hvert år produserer cirka to millioner kubikkmeter flis til sammen på svensk og norsk side.

 

– Nesten halve tømmerstokken ender som flis i en eller annen form. Fliskundene er viktige for oss. Uten kunder på flis så stopper produksjonen vår opp etter få dager. Det meste av flisa ender som celluloseflis, tjukk, rå flis som gjerne ender i cellulose- og papirindustrien. Men fra sagbruk som bearbeider tørkete materialer og høvlerier får vi også tørr flis og kutterspon. Mye av dette finfraksjonerte materialet går til sponplateindustrien, for eksempel på Braskereidsfoss, men noe går også til landbrukskunder. Ofte henter bonden flis med egen traktor, eller får den kjørt på lastebil. Men selv om landbrukskundene er blant våre minste fliskunder, så betyr ikke det at de er uinteressante. Vi trenger alle fliskunder, men jeg håper at det er forståelse for at vi må prioritere kunder som vi har langsiktige avtaler med når aktiviteten går ned. Jeg skjønner at dette kan skape problemer for enkelte, men det er ikke uttrykk for at vi prøver å skvise dem ut på noen måte, sier konsernsjef Rindal.