Bygger lokalt omdømme med besøk

Nr. 1 – 2020

Silje Kristin og Bjørn Ståle Bekkeheien driver både smågrisproduksjon og melkeproduksjon på garden i Jærvegen ved Nærbø. De har sjøl fire egne barn, men inviterer også hvert år cirka 100 barnehage- og skolebarn til grisehuset sitt. I tillegg har de i mange år vært vertskap for studenter og bygdeungdommer som kommer til Jæren for å gå på skole eller jobbe. De har bare norsk arbeidskraft. På Gris i ’19 fortalte Bjørn Ståle engasjert om hvorfor de bruker så mye tid på dette.

Bygger omdømme
– Vi forsøker å drive omdømmebygging på høgt nivå. Vi vil ikkje representere ei skjult næring. Jo fleire folk på garden, jo betre er det. Vi inviterer ungane til julegrøt i fjøset. Vi snakker om neste generasjons forbrukarar. Dei som bor kring oss må vite kor maten kjem i frå, sa Bjørn Ståle. Det var mange som lyttet til foredraget som han holdt sammen med Odd Magne Karlsen, Nortura.

– Våger vi å ta inn folk? Det er dumt å stengje grisehuset. Vi ville ikkje ha det sånn, sa han.

De snakket med Norsvin og veteri­næren, og beskjeden var klar; kjør på, men ta nødvendige forholdsregler.

De fikk engangsdresser med mer fra Felleskjøpet. Kontakten med skolen er viktig, og ungene må være godt forberedt før de kommer. De visste alt om hvorfor og ikke minst hvordan innslusinga skulle skje. Så da dagen kom da fjerdeklassingene skulle på besøk var det bare stas å få på seg kjeledresser, munnbind osv. Noen av ungene syntes det var så morsomt at de gikk med munnbind resten av dagen!

– Framsnakk yrket vårt
I grisehuset fikk de se, lære, ta på og lukte hvordan ekte purker og grisunger ser ut. De fikk vite hvordan insemineringen skjer, og at noen griser av og til dør i grisehuset. Mange har sett bilder av stygge og møkkete griser, men de ble mektig imponert over å se hvor kvite og rene disse grisene egentlig var. Ingen spurte hvorfor grisen ikke gikk ute.

– Avstanden mellom bymann og bonde har blitt for stor. Det er ikke byfolks feil, men vi må gjøre noe sjøl. Til og med på bygda er det mange som aldri har vært i et grisehus. Folk vet ikke hva som skjer der inne. Derfor er jeg litt bekymret for framtida, og derfor åpner vi opp for innsyn. Men vi som er grisebønder må ikke være redde for å framsnakke yrket vårt, sa Bjørn Ståle Bekkeheien.

BYGGER OMDØMME: – Fint å kunne åpne opp og avmystifisere grisehuset. Men det må forberedes og skje i kontrollerte former, sier Bjørn Ståle Bekkeheien og Odd Magne Karlsen.

Hva er det vi frykter?

På vegne av Annbjørg Nernæs stilte Nortura-veterinær Odd Magne Karlsen opp for å ­snakke om hvordan en skal ta imot besøk i grisehuset. Hva er vi redd for, og hvordan skal vi hindre smitte?

– Vi frykter selvsagt afrikansk svinepest, tarmsykdommen PED, reproduksjonssykdommen PRRS, ekte svine­influensa og antibiotikaresistente bakterier. Klær, skog og utstyr kan smitte, med store konsekvenser både for enkeltprodusenten og samfunnet. Men det vi først og fremst frykter i Norge er dysenteri, salmonella, utbrudd av APP, LA-MRSA og nysesjuke. Alle kan smitte ved direkte ­kontakt mellom fjøs via klær og sko. Konsekvensene av smitte kan bli sykdom og nedsatt dyrevelferd, produksjonstap, omsetningsproblemer for smågriser og livdyr, restriksjoner på slaktelevering og kostbar sanering,
sa Karlsen.

– De farligste dagene har vi rundt null grader og fuktig vær. Bakteriene hater varme, tørke, sol og såpe. Derfor har vi regler om 48 timers karantene hvis du kommer fra utlandet. Sko og klær må skiftes, hendene må vaskes, og eAll Postsn bør bruke munnbind, hansker og dekke til håret. Grisehuset må også ha en mulighet til å ta imot personer som må inn med større sikkerhet, sa Karlsen.

Ved skolebesøk er det viktig å planlegge i god tid i samarbeid med ­skolen. Det må informeres om at ingen kan ha vært i utlandet, og det må informeres om hva elevene skal igjennom når de kommer. Ofte er det slik at risikoen ved besøk er større når naboen eller håndverkeren skal inn i fjøset. De kan ha vært i andre besetninger før.

Smitteslusa må holdes hellig, både før, under og etter besøk.