Bygger for seks millioner til smågris

Bildet: Åse Midtre: Påbygget er til høyre i bildet. Fra før har Borgen/Gjeteskjær fødeavdeling med 32 binger bygd i 2011 pluss rekruttavdeling fra 2004. Bak finnes gjeldpurkeavdeling.

Vi er hos Kari Borgen og Roald Gjeteskjær i Klepp på Jæren. På gården Åse Midtre har det vært formeringsbesetning i snart 40 år. I 2021 tok Kari og Roald over drifta. Kari er nummer tre av fire søsken. Det var hun som kunne tenke seg å ta over. Roald er fra Strand i Ryfylke, og ikke fra gård. Han har jobbet i Nordsjøen i 12 år. Der er han vant til både høy timebetaling og mye fritid.

– Det var stor overgang fra å jobbe i oljebransjen til å drive gård med gris. Det med ferie og fritid er den største endringen, forteller Roald.

Han trives i midlertid veldig godt på gården, i den nye arbeidshverdagen og med familien rundt seg. Kari og Roald har to døtre i barnehagealder. Gården har intensiv produksjon med 5,5 ukers puljedrift og 32 purker i pulja. Det betyr grising og inseminering også i helger. Men med stadig flere avvente har det blitt trangt for avvent smågris. Derfor har de revet deler av den gamle låven og bygd et nybygg på 27 x 17 meter. Der får de nye smågrisbinger på sju m2 med plass til et kull. Med 14 avvente betyr det 0,5 m2 per gris, dagens krav er 0,3 m2 per gris. I den nye avdelingen blir det dessuten airfeed tørrfôring med strøfunksjon. Det er en oppgradering for hele grisehuset og inkludert i byggesummen. Påbygget rommer også et stort servicerom.

– Vi får dermed en mye enklere hverdag. Det blir også mye mindre stress og bedre tid når gris må ut og ny inn, forklarer Roald.

Det er han som har hovedansvar i fjøset. Kari er sykepleier på deltid, men hjelper også til i grisehuset. Svigerforeldrene Karen og Bjørn er fortsatt aktivt med. De har bygget hus på naboeiendommen rett ved gården.

FAMILIEN: Familien Borgen/Gjeteskjær med Roald, Kari og barna Ingrid og Anne. Foto: Karen Borgen.

Alt er dyrere

Kronene ruller fort nå en bygger i dag.

– Betong er for eksempel mye dyrere enn for noen år siden. Vi betaler nå nær 2000 kroner kubikken, forteller Roald.

Likevel tror han timingen med å bygge nå er god. Det er stillstand i byggenæringa. Det gjør det lettere å forhandle. Samtidig er det viktig både for Norge og de som bygger at noen holder hjulene i gang. Gjeteskjær bruker lokale entreprenører. Betongarbeidene utføres av Odland betong. Det er brukt elementer fra Hå i nabokommunen.

– Men vi som bygger i dag får svi for svak kronekurs, sier Gjeteskjær.

Han har valgt dansk innredning og ventilasjon fra henholdsvis Funki og Skov. Da merker han at den danske krona er dyr. Det er også en annen forskjell som gjør bygging i dag vanskelig å finansiere for mange.

– Når vi bygde til nye krav tidligere, økte vi gjerne samtidig produksjonen. I dag øker vi ikke produksjonen, men vi får flere avvente. Samme antall purker krever dermed større areal. Eksakt hva som kreves vil vi se med ny dyrevelferdsmelding. Dette, sammen med sterkt økte byggekostnader, gjør det vanskelig å få lønnsomhet i byggeprosjekt uten tilskudd, sier Gjeteskjær.

Usikker kronekurs og at en både river og bygger, gjør det vanskelig å budsjettere rett. Det er heller ikke bonden i Klepp helt sikker på at de klarer.

SATSER: Roald Gjeteskjær er blant jærbøndene som satser og bygger på for seks millioner. Innflytting i nyavdelingen skjer i februar. Bildet er tatt i november.

SPF – må times med kunder

Det satses ikke på SPF som en del av ombyggingen.

– Men det blir klart enklere å legge om etter at vi har gjort denne ombyggingen. Logistikken med dyr og skillet mellom avdelinger i fjøset blir mye enklere, sier Gjeteskjær.

Under ombyggingen har det dessuten vært veldig mye flytting av dyr. Det alene hadde vært vanskelig med SPF. Omlegging til SPF må dessuten times riktig i forhold til livdyrkunder.

– Vi skal være klare når kundene er klare, sier svinebonden i Klepp.

Dessuten håper han som alle andre på bedre ordninger med tilskudd og finansiering for omlegging til SPF. I dag selger gården i Klepp både småpurker, bedekningsklare purker og drektige ungpurker. Gjeteskjær er veldig spent på a hvilke nye krav og overgangsregler som kommer i dyrevelferdsmeldingen. Dagens ombygging er gjort som et første steg, ut fra hva han tror kommer. Og som mange gårder på Jæren, er de ekstra spente på hva en ny gjødselforskrift betyr. Forskriften er rett rundt hjørnet. Hvor mye økt spredeareal vil ny gjødselforskrift kreve i forhold til dagens produksjon? Gjeteskjær og Borgen driver i dag 155 daa dyrka mark, hvorav 55 er leid. I tillegg leier de noe spredeareal av andre naboer slik at de tilfredsstiller krava. Med nytt regelverk trengs det trolig enda mer spredeareal.