Bygde slaktegrishus og renoverer fødeavdeling

Bildet: Tore Siqveland har revet ut gammel innredning, og er i full gang med å lage ny fødeavdeling på gården Hjertholen. 

I Grønholvegen på gården Hjertholen ved Vigrestad har Lisbeth og Tore Siqveland både ku- og svineproduksjon. Det første grisehuset på gården ble bygd allerede i 1933.

I dag har gården kombinert svineproduksjon, sju ukers puljedrift, og 16-17 purker i pulja. 

– Vi har alltid hatt kombinert produksjon på gården, og føler at det er en trygg og god måte å drive med gris på, sier Lisbeth. De selger 84 smågriser fra hver pulje til en fast slaktegrisprodusent. Nyfjøset er et slaktegrishus på 720 m2, og det sto klart i fjor vår. Her er det to avdelinger for slaktegris med 17 binger i hver (pluss sykebinger).  

– Bingene er på 14 m², men vi har aldri flere enn 11 i bingen, forteller Lisbeth. Det er hun som har ansvar for det daglige stellet i grisehuset, mens Tore tar seg av kufjøset med robotmelking. 

Lisbeth Moi Siqveland trives veldig godt i nytt grisehus.

Stor egeninnsats
Grisehuset har kortreiste betongelementer fra Hå Element, trematerialer fra Vigrestad Bygg, ventilasjon fra Skov, innredning fra Aco Funki, og betongspalter. Prislappen på grisehuset ble ca. fire millioner inklusive fôringsanlegget til cirka en million kroner. Det ble kjøpt inn allerede i 2019, før prisene begynte å stige. 

– Vi har lagt ned en veldig stor egeninnsats på fjøset. Tore er tømrer, og gjorde snekkerarbeider pluss all montering av innredning sammen med faren Ola, forteller Lisbeth. I tillegg har hun selv, og flere i både hennes og Tores familie, stilt opp for å hjelpe til. Lisbeth er veldig godt fornøyd med hvordan slaktegrishuset fungerer. 

Det nye grisehuset måler 30 x 24 meter, og har to avdelinger med slaktegris. Betongelementene er lokale fra Hå Element og trematerialer fra Vigrestad Bygg.

– Bingene holder seg veldig rene. Vi har utslakting i den ene avdelingen neste uke, og det er nå kun to binger jeg trenger å måke i, forteller Lisbeth. Det er også det normale at det kun er et par binger som ikke er renslige helt fram til slakt. 

Tørrfôring i langtro
Fra før hadde Siqveland et eldre våtfôringsanlegg fra Big Dutchman, men har nå gått over til et avansert tørrfôringsanlegg fra Agrisys. 

– Det var en del feil med det gamle anlegget, pluss at våtfôringsanlegg krever at en må være svært nøye med reinhold. Det nye anlegget har samtidig mange av fordelene som et våtfôringsanlegg har, sier Lisbeth. 

Først kommer det litt vann i troa. Tre sekunder etterpå kommer tørrfôret og resten av vannet samtidig. Du kan stille inn nøyaktig hvor mye vann du ønsker at det skal komme sammen med fôret. I slaktegrisavdelingen er det langtro på fire meter, og god plass til at alle grisene kan spise samtidig. 

– Vi stiller inn fôringa til hver enkelt binge individuelt. Hvis det er en binge vi vil ha 20 prosent Kvikk og 80 prosent slaktegrisfôr i, så stiller vi inn på det. Dermed får vi myk overgang fra et fôrslag til et annet, sier Lisbeth. Til slaktegrisene bruker de det nye fôret Format 120 ekspandat. 

– Det liker grisene veldig godt, sier Lisbeth. Fôringsanlegget er dessuten sensorstyrt slik at om  grisen spiser opp raskt, så økes fôringa neste gang, og motsatt hvis de ikke spiser opp. Siqveland har ikke strøfunksjon på sitt fôringsanlegg. Dette er også mulig å få med Agrisys, men koster mye mer. Hvis en har strø i samme rørgate som fôret finnes det dessuten en risiko for at store strøfraksjoner kan sette seg fast og stoppe både fôring og strø. Men all fôring både i det nye og gamle grisehuset hos Siqveland skjer nå via Agrisys-anlegget.

Bygger om gamlefjøset
Når slaktegrishuset stod klart i fjor vår startet ombygginga av det gamle grisehuset hos Siqveland. Foreløpig er kun gjeldepurkeavdelingen klar. Gjeldpurkene har fått avdelingen der slaktegrisene gikk før. Gammel føde-, smågris og gjeldpurkeavdeling bygges nå om til to nye FT30 avdelinger. 

– Vi får store fødebinger på godt over 10 m2. Planen er å flytte inn i den første nye fødeavdelingen over sommeren, forteller Lisbeth. Avdelingene får fødebinger, smågrishjørne og innredning fra AcoFunki, mens gjødselristene vil være i plast. 

– Jeg forstår ikke hvordan vi fikk plass til så mye gris i det gamle fjøset, men det føles veldig deilig å få både store føde- og slaktegrisbinger, sier Lisbeth. 

 Tyskerne beslagla grisehus
Familien Siqveland har hatt betydelig svineproduksjon helt siden 1933.

– Vi hadde over 10 purker i grisehuset bestefar bygde i 1933, og det var mye da. Produksjonen var så stor at tyskerne under krigen beslagla halve grisehuset for produksjon av svinekjøtt til egne soldater.  En tysk soldat fikk ansvaret for  grisene i den tyske halvdelen. Den tyske soldaten var ellers svært vennlig mot oss på gården, og var motstander av at tyskerne gikk til krig. Han ble god venn av min far Laurits som da var i tenårene, forteller Tores far Ola (68) til Svin. 

– Slik er det sikkert i Ukraina i dag også, mange av de russiske soldatene er mot krigen, men de må adlyde ordre, sier Ola.  

Rolig for I-mekselgere
– Vi har nå solgt 12 slike Agrisys fôringsanlegg i Rogaland. Anleggene fungerer veldig bra. Grisene vokser godt når den hele tiden kan få akkurat det fôret den trenger, forteller Jon Skretting, salgskonsulent I-mek i Felleskjøpet Rogaland Agder. Men Agrisys er avanserte anlegg med mange muligheter som må læres. Flertallet velger Agrisys’ anlegg uten strøfunksjon. Et slikt anlegg ferdig montert koster i dag fra 1,5 til 2 millioner. 

– Generelt er det lite aktivitet på bygging i Rogaland nå. På storfe skjer omtrent ingenting.
På gris og fjørfe får vi forespørsler, og det er noen prosjekter på gang. Men det er mest renovering og ombygging som skjer, forteller Skretting.