Bygde om sauefjøs til grisehus

Bygde om sauefjøs til grisehus

– Lykka var at vi begynte med gamlefjøsen. Vi fikk produksjonen i gang etter hvert som bingene ble ferdige. Dette, sammen med stor egeninnsats, bidro til å holde kostnadene nede, sier Atle Hopstad.

Røkland, Nordland

Sammen med kona Line, som for tida er sjukmeldt, og med god hjelp av en allsidig og flink polakk, driver de nå kombinert produksjon opp til konsesjonsgrensa. Griseomsetningen ligger på cirka tre millioner kroner i året. God kapasitet i purkefjøset og slaktegrishuset gjør det mulig å levere 1300 slaktegriser i året pluss 450 smågriser til en annen produsent i Saltdalen. Men det har vært en lang vei å gå. Da Svin besøkte Hopstad, hadde de kastrert 80 griser tidligere på dagen. De vaksinerte også. Men de var tre stykker om å gjøre jobben, så det gikk unna på to og en halv time. – Vi hadde jo sau i ti år etter at vi tok over i -95. Men det ble så store rovdyrtap i saueflokken etter hvert at vi ga aldeles opp. Med proff hjelp fra Nortura og Norsvin kom vi godt i gang, men sjøl om vi er landbruksutdannet hadde ingen av oss peiling på puljedrift. Som nybegynnere lærte v i snart at vi måtte ha orden i sysakene, sier Hopstad.

Kom raskt i gang

I 2004 sendte de sauene på slakteriet. Men begge ville bygge en arbeidsplass for to på gården. Løsningen ble kombinert svineproduksjon og storfekjøttproduksjon på ammeku. Det siste er mer en hobby, samtidig som de får brukt grasarealene. Det er ikke lett å selge rundballer i området. I august 2004 startet ombyggingen av sauefjøset til rent purkefjøs. Samtidig ble det bygd på bedre rekrutteringsplass i det gamle sauefjøset, slik at purkefjøset i dag er på 475 kvadratmeter. I 2005-06 prisen på dette stipulert til kr 3 275 per kvadratmeter, men ved stor egeninnsats fikk de det ned i kr 2105 per kvadratmeter. Økonomisk var det også viktig at de fikk svineproduksjonen i gang så snart som overhodet mulig. Det er 24 fødebinger i sauefjøset, fordelt på to avdelinger. Så snart de første seks bingene sto ferdige, ble det satt inn seks purker. Produksjonen gikk dermed parallelt med bygginga, så dette var en hektisk tid. Første grising var i april 2005.

Store fødebinger

De måtte ta utgangspunkt i det sauefjøset som sto der. Det ble støpt helt dekke, slik at det er ei lita luke i hver binge som en skraper møkka nedi. Dette er litt tungvint, men de kunne ikke senke gulvet fordi det stjal for mye av plassen som trengtes i møkkjelleren under.- Vi må skrape to ganger for dagen, men på den andre sida så er vi jo til stede mye og følger med på alt som skjer. Og fødebingene er ganske store, fra sju til ti kvadratmeter. Huset måtte utnyttes slik det var. Men med løsdrift ville vi ikke ha for små binger. Meningen var å la grisungene gå igjen i bingene og drive 5,5 ukers puljedrift. Det prøvde vi, men vi fikk store kull og fine griser, og vi syntes slaktegrisen ble for lett. Nå har vi så god kapasitet i slaktegrishuset at vi tar dem over dit i toklimabinger rett etter avvenning. De har bedre av å komme i større binger. Det er vanskelig å lage én binge for alle funksjoner. Fordi vi begynte å ta ut smågrisene, fikk vi plass til ekstra purker i hver pulje. Det er de som gjør at vi får solgt 400 ekstra grisunger i året. I praksis driver vi vel nå en slags 5,5-7 ukers puljedrift, sier Atle.

Bygde nytt slaktegrishus

Det var sommeren 2006 de fikk ja til å bygge nytt slaktegrisfjøs, og første avdeling sto ferdig i januar 2007. Måneden etter var den andre ferdig. To dager dretter var slaktegrishuset helt fullt av griser. Det var så vidt at husbygginga holdt tritt med produksjonsoppbygginga, men det holdt akkurat. Slaktegrisene holdes igjen ei god uke slik at de er 155 dager i gjennomsnitt, og slaktevekta er nå gjennomsnittlig 77,6 kilo. Ulempen med driftsopplegget er at det blir noen arbeidskollisjoner. Men dette løses ved å engasjere mer arbeidskraft, representert ved en flink polakk som heter Andrezej Fzalajewski. Hopstad deltar i et Innovasjon Norge-prosjekt som kalles Fram Agro, og det har han gjort i halvannet år. Sammen med andre blir han her stimulert til å tenke offensivt, til å bruke mulighetene.

Rimelig konsesjonshus

– Til sammen har vi investert om lag 4,5 millioner kroner (2005/06-kroner) i grisehus når vi tar med verdien av egen arbeidsinnsats. Om lag én av millionene gikk til purkefjøset, mens resten gikk til det nye slaktegrishuset. Det er på 550 kvadratmeter, og vi regnet opprinnelig med en kvadratmeterpris på 6900 kroner i slaktegrisdelen, men greide å komme ned i 6360, forteller Atle Hopstad.