Bygde ny drektighetsavdeling ute
Det startet med behov for større purkeplass. På Ottestad hadde det vært purker på talle i mange år. Kunne det være en idé å bygge en ny drektighetsavdeling med hytter ute ved fjorden ?
Det kunne det. Jan Erik Ottestad bestilte i fjor tre engelske isolerte utehytter med tilhørende gjerder og fôringsstasjoner. Det er kystklima her ute ved fjorden, og det er unntaksvis snø og ti kuldegrader, selv om det faktisk var 8-10 kalde akkurat den dagen Svin var på besøk. Vi gikk inn i én av de tre hyttene hvor det lå ei klynge med purker og koste seg i halm og treflis. Men der var det overhodet ingen problemer med temperaturen. Det var svært godt og varmt inne i hytta.
– Ja, det blir faktisk mye varmere inni dem enn om de går på talle inne i den kalde delen av innefjøset, sier Jan Erik Ottestad.
Vurderer nisjegris
Han er fornøyd med å ha fått til en rimelig drektighetsavdeling på denne måten. Det er plass til 13 – 14 purker i hver hytte, så de 30 – 40 purkeplassene kostet ham ikke mer enn 2 – 300 000 kroner totalt.
– Jeg kommer nok til å øke på med dette. Kanskje blir det uteslaktegris som kan selges og markedsføres som et nisjeprodukt. Det kan bli Kvæfjordens svar på Vega-grisen, smiler Jan Erik.
Fra før har han drevet salg av kalv som nisjeproduksjon, og nå er det etablert et matnettverk i kommunen, Kvæfjord Matkultur, som er interessert i å markedsføre lokale produkter. Nettverket kan kanskje gjøre det lettere å omsette nisjeprodukter som utegris.
Drev rånestasjon
Det har bestandig vært gris på garden, og Jan Erik er i hvert fall fjerde generasjon som driver med gris på garden.
– Bestefar drev rånestasjon her, så grisetradisjonen er lang. Det var også melkeproduksjon på garden fram til ’68. Etterpå ble det kjøpt inn oksekalver for framfôring, fram til den på 90-tallet ble erstattet med ammekyr. Jeg overtok ansvaret for drifta i 1997, sier Jan Erik Ottestad.
Det første han gjorde var å starte ombygging for å tilfredsstille de nye løsdriftskravene. Da dreide produksjonen fra å være en mer typisk kombinertbesetning til å bli større på smågrisproduksjon. I fjor solgte de 2100 smågriser, og fôret fram 4-500 slaktegriser.
Jan Erik Ottestad er minst fjerde
generasjon med gris på garden.
48 fødebinger
I 2013 ble det bygd ei fødeavdeling med 24 fødebinger hvor smågrisen kan gå igjen, så nå er det totalt 48 fødebinger i grisehuset. Det er altså to fødeavdelinger i huset og sju ukers puljedrift. Det er 30 – 32 purker som griser i hver pulje, så det er ikke lenger enkelt å kunne drive alt inn og alt ut. Det gir litt krevende logistikk i grisehuset. Sjøl humrer Jan Erik at det er rent kaos til tider. På garden har de to medarbeidere i tillegg til seg sjøl som jobber i produksjonen, to som til sammen representerer cirka et årsverk.
– Da jeg bygde om i 2013 med ny fødeavdeling hadde jeg avtale om å selge 1000 –1100 smågriser i året, slik at jeg skulle fôre fram resten sjøl. Men jeg slet fælt med logistikken. I fjor ble dette gjort om, så nå leverer jeg all produksjonen til én slaktegrisprodusent tre mil lenger sør, sier Jan Erik.
Det tynnes ut
Det er nesten bare i Kvæfjord og Harstad kommuner at det er svineproduksjon igjen av betydning i Troms, og i Kvæfjord er det bare to purkebesetninger. Det finnes produsenter lenger nord, men det tynnes ut i rekkene. Noen drømmer om å utvide produksjonen og satse videre, men det er veldig vanskelig, på grensa til umulig, å få med seg lokale banker på finansieringen så lenge produsentene ikke lenger har Innovasjon Norge i ryggen. Det er en kjempeutfordring for hele svineproduksjonsmiljøet i Troms, hvor det ikke er mer enn 10 –15 medlemmer igjen i Norsvins fylkeslag. Men frammøteprosenten på årsmøtet som ble arrangert i Harstad 3. februar var formidabel.
Går greit
Og hvordan går så produksjonen?
– 2016 ble et knallår. Resultatene gikk noe ned i fjor, men jevnt over går det greit. Forrige grising var i desember, og jeg fikk mindre grisingsfeber enn jeg hadde hatt før på avkom fra de som hadde gått ute. Det var ikke helt uventet. Arbeidet går enklere, og vi ser helsegevinster i uteproduksjonen. Så den har sine positive sider, både dyrevelferdsmessig og økonomisk. Og så er jo husværet billig, sier Jan Erik.
Han forsøker nå å få til et samarbeid med Nortura og Kvæfjord Matkultur om utvikling av nisjeproduksjonene sine. På Bondens Marked i Borkenes i september gikk salget så det suste av lokalprodusert mat. Så håpet er at den nye kanalen Kvæfjord Matkultur kan åpne dørene for salg av lokalprodusert mat både i forhold til personmarked, restauranter, catering og reiseliv.
