Bunnen er nådd

Bunnen er nådd

Svensk svineproduksjon har aldri vært så langt nede som nå. Men stor mediaoppmerksomhet, mye positiv vilje hos politikere og myndigheter samt valgår i år skaper optimisme hos svenske svineprodusenter.

-Hvis det ikke snur nå, blir det trolig aldri bedre, sa Ingemar Olsson, leder for Sveriges Grisfôretagara på årsmøtet nylig. Sammenlignet med Norsvin er han leder av en forening med drøyt 700 medlemmer og en ansatt person. Antallet er kun en brøkdel av hva det var for 20 år siden. Den gang slaktet svenskene fire millioner griser.  

Så kom EU medlemskapet. I starten gikk det brukbart, men nå har det raknet. I dag slaktes ca. 2,5 millioner griser i Sverige. Også det virker være i meste laget for markedet (se også artikkel « tilbake til 30-tallet»). Egentlig skulle Sverige slaktet over dobbelt så mange gris hvis de hadde hatt samme utvikling som andre EU-land.

Men i år kan det snu. Olsson og styret for svineprodusentene fikk også applaus i salen for jobben de har gjort siste året.

– Svenske svineprodusenter har aldri vært så mye i media som nå, sa Olsson. Og fokuset har vært positivt. Nylig var en dansk avis på reportasje hos en svensk produsent med 270 purker. Journalisten sjekket hver eneste binge for halebiting, men fant ikke en eneste halebitt gris. Han trodde ikke det var mulig. Saken ble slått opp i danske Landbrugsavisen.  

Antibiotika –  trussel for folks helse

Mye av fokuset i media har vært det danske kjøttet i butikkhyllene og hvordan en dansk gris lever i forhold til en svensk. Mest oppslag har vært i svensk media, men også i dansk. Kupering av haler og ulike dyrevelferdskrav har vært viktige tema. Dessuten har fokus vært på svensk antibiotikaforbruk sammenlignet med Danmark og Europa. Sverige har lavest antibiotikabruk per kg kjøtt produsert i EU (Norge er lavere). Antibiotikabruk i kjøttproduksjon og betydningen det har for vår helse har blitt løftet høyt på agendaen i både Sverige og Danmark.

– Antibiotikabruk i husdyrproduksjon er en av de aller største truslene mot vår helse framover, sa veterinær Malin Cerne i selskapet Boehringer-Ingelhein i et foredrag på årsmøtet i Sverige..

Hurtigarbeidene utvalg

Det var i februar i år det virkelig begynte å skje noe. Da innkalte landbruksminister Erlandson svineprodusentene til et møte om svineproduksjonens framtid i Sverige. Resultatet av møtet ble tre hurtigarbeidene utvalg. Et på produksjon, et på marked og et på muligheter for eksport av svensk svinekjøtt. Utvalgene gir sin innstilling nå i juni. Hans Agne i Avlspoolen (deleid av Norsvin) sitter i utvalget for produksjon.

– Vi har tre hovedtiltak, det første går på investeringstilskudd ved bygging. Det igjen henger sammen med det neste, at vi må få mer like rammevilkår som konkurrentene. Det koster 30 prosent mer å bygge etter svenske dyrevelferdskrav enn standard EU-krav. Det siste tiltaket går på  utdanning og rådgivningstjenste. Rådgivning må bygges opp til et høyere nivå, sier Agne til Svin. 

Ikke lenger dansk kjøtt på skoler og gamlehjem

På markedssiden begynner også myndighetene å kommunisere den svenske grisens fortrinn på for eksempel antibiotikabruk og bedre dyrevelferd.

– Myndighetene må spille på lag med bransjen som prøver selge svensk kjøtt, forklarer direktør Ove Konradsson i Skövde Slakteri. Dette må også gjenspeiles når stat og kommuner selv kjøper kjøtt. I dag er det et paradoks at myndighetene pålegger velferdskrav som gjør produksjonen dyrere, mens de selv kjøper inn dansk/tysk kjøtt til skoler, sykehus og gamlehjem.

Når det gjelder eksport er noe av problemet Russland og deres plutselige importstopp. Sverige har eksportert enkelte stykningsdeler dit. Men det finnes andre markeder der en også kan få godepriser. Danskene har mange slike markeder.

– Men Sverige klarer ikke få innpass i disse markedene, forklarer Agne og Konradsson. Denne sommeren og høsten blir derfor ekstra spennende for svenske svineprodusenter.

– Vi har gode relasjoner med både myndigheter, media og flere andre grupper nå. Dette må vi utnytte. Det gjelder nå eller aldri, sier Olsson.