Bukbrokk hos gris

Astrid Skurengslien Svegården

På grunn av retningslinjer for transport av dyr med defekter, tillates det ikke å transportere gris med for stort brokk eller brokk med sår. I en feltundersøkelse gjort i utvalgte svinebesetninger på Østlandet i 2022 ble det sett på forekomsten av brokk, hva som skjedde med brokkgrisen frem til slakt eller salg, og når flest brokk kom til syne. Det ble i tillegg sett på forebyggende tiltak mot brokk, og hvordan svinenæringa kan håndtere brokkgris på best mulig måte ble drøftet. Denne feltundersøkelsen ble beskrevet i en bacheloroppgave, og var et samarbeid mellom Nortura og undertegnede. 

Hva er brokk?
Brokk er en fellesbetegnelse på en unormal plassering av et vev eller organ gjennom veggen i et hulrom hvor vevet eller organet skal befinne seg. Navlebrokk er en splittelse av bukveggen ved navlen med fremspring av bukinnhold inn i en brokksekk dannet av huden og omgivende bindevev. Pung- og lyskebrokk forekommer når åpningen i lysken ned til pungen blir for vid. Brokket kan vokse seg så stort at det subber i bakken. Det kan bli ødelagt og vil i en del tilfeller trolig forårsake ubehag og smerte. Det er likevel verdt å nevne at brokk i seg selv ikke er en sykdom. Dyr med brokk er heller ikke per definisjon syke. Navlebrokk står for mesteparten av brokkproblematikken i Norge, og det er kun denne brokktypen nevnte oppgave har handlet om. 

Typer brokk
Det finnes flere årsaker til utposninger under buken enn bare ekte brokk. I tillegg til tarmutposninger, kan det også være utposninger grunnet infeksjoner som forårsaker byller, arrvev og cyster. Tarmbrokk vil ofte vokse seg større ettersom grisen spiser mer og vokser. Det vil også være en brokkport, et hull eller en åpning hvor tarmene er kommet ut. Byller kan kjennes ut som harde kuler, og er ofte fylt med væske eller puss. Arrvev kjennes hardt eller knudrete, mens cyster ofte er myke å kjenne på. Flere av disse kan også forekomme sammen. En dansk undersøkelse fra 2014 viste at under 50 prosent av synlig brokk kom fra tarmutposninger. 

Det er viktig å ha god ­kommunikasjon mellom smågrisprodusent og slaktegris­produsent, mener bonde Astrid Skurengslien Svegården. Foto: Tom E. Holmlund

Årsaker til brokk
Det er flere årsaker til brokk, både miljømessige og arvelige. Navlebrokk inngår i avlsmålet for både landsvin og duroc, og egenskapen vektlegges med 1%.  Det er ikke ønskelig å avle for lavere forekomst av brokk. Dette er fordi arvegraden for brokk er lav, og forekomsten har holdt seg stabil de siste årene. Gener som gir anlegg for brokk har dessuten sammenheng med andre gener som blant annet er sentrale i utvikling av bindevev, huddannelse og muskelutvikling. Det er flere miljømessige årsaker til brokk. Selv om dette er kjent, er det fortsatt stor usikkerhet rundt hva som er de største miljøfaktorene. Det vi vet er at risikoen for infeksjon i navleområdet blir påvirket av miljøet de blir født inn i, og at brokktypene blant annet er relatert til navlestrengsinfeksjoner. 

Skjøre muskler
Musklene og vevet rundt navlestrengen er veldig skjøre. Hvis det oppstår en betennelse i navlestrengen eller navleåpningen, kan dette føre til at navleåpningen ikke lukker seg, og det blir til en brokkport. Dette kan være starten på et brokk. Mekanisk skade kan også påvirke forekomsten av brokk. Grisunger som er nyfødte, går med lang navlestreng. Det er en risiko for at de setter den fast. Dette kan skje ved at grisen setter fast navlestrengen i rista, eller at purka eller andre grisunger tråkker på den under diing. Det vil kunne gi et stort strekk i bukveggen, som kan bli starten på et brokk. En vesentlig del av det vi opplever som brokk, kommer trolig av miljømes­sige faktorer. Dette kan forklare hvorfor noen har svært høy forekomst av brokk, mens andre sjelden opplever det.

Observasjoner fra feltundersøkelse
I feltundersøkelsen ble det sett på totalt 5726 gris, fordelt på 12 besetninger. Halvparten av grisene ble fulgt som smågris, og den andre halvparten som slaktegris. Det ble brukt et registreringsskjema hvor det ble registrert informasjon om hvert dyr med observert brokk gjennom perioden. Hos smågrisen ble det registrert brokk på 0,74 %, mot 2,98 % på slaktegrisen. Det var store forskjeller mellom besetningene. Det ble observert færre brokk på smågrisen enn slaktegrisen totalt, men noen slaktegrisprodusenter hadde også lavere forekomst av brokk enn smågrisprodusentene. For smågrisprodusentene viste det seg at bare 13 % av all grisen med brokk ble solgt som normalt. Ofte ville ikke slaktegrisprodusentene ta imot gris med brokk, og i noen tilfeller ville ikke smågrisprodusenten selge denne grisen. Ingen smågris ble holdt tilbake av dyrebilsjåføren. 

Til slakt som normalt
For slaktegrisprodusentene var ikke situasjon helt den samme. Hele 77 % av all slaktegrisen med brokk gikk til slakt som normalt, mens resten ble enten tidlig slaktet (13%), avlivet (8%) eller selvdød (2 %). registrerte også når brokket kom til syne. Dette var ofte i de første ukene hos slaktegrisprodusenten. Griser som ble observert med brokk ved innsett viste heller ingen tegn til å bli noen større utfordring gjennom innsettet, sammenliknet med gris som fikk synlig brokk etter noen uker. Det at brokket først kommer til syne hos slaktegrisprodusenten, tilsier at smågrisprodusentene ikke vet hvor stor forekomst av brokk de faktisk har i sin besetning. Det er vanskelig å vite hvorfor brokket kommer til syne etter en stund, men det har trolig en sammenheng med tilvekst. 

Venstre: Det er viktig å sjekke brokket jevnlig gjennom innsettet og følge med for sår, eller om grisen gir utrykk for ubehag. Vurder fortløpende om den trenger egen binge eller annen tilrettelegging. Foto: Astrid Skurengslien Svegården
Høyre: Brokk på slaktemoden gris. Brokket var 14×12 cm stort, og var 12 cm over bakken. Grisen gikk til slakt som normalt, men ble fraktet i egen binge på dyrebilen. Husk å registrere avvik som brokk når du melder dyret på slakt. Foto: Astrid Skurengslien Svegården

Mulige tiltak
Det er viktig at spegrisen blir født inn i et rent miljø, og at det er tilrettelagt for gode renholdsrutiner gjennom hele dietiden. For å forebygge infeksjoner er det viktig at fødebingene er vasket rene siden forrige grising. Det er viktig å bløte med kaldt vann, vaske med lunka vann og såpe, og gi betongen god tid til å tørke. Rått gulv er grobunn for bakterier som truer spedgrishelsen. Desinfeksjonsmidler og opptørkende midler kan også være til hjelp. Et forsøk fra Oklahoma i 2021 (Bracy, M. Et al., (2021). Risk factors for umbilical defects in commercial pigs Pig Healt Today 80-82 (Summary in The Pig site after an original article by Brady et al ).) viste en stor nedgang i forekomsten av brokk når gårdbrukeren begynte å bruke desinfeksjonsmidler etter såpevask. Opptørking hadde også trolig en effekt. Jod på navlestreng kan også minske sannsynligheten for infeksjon i navlestrengen. I den første tiden er det viktig å følge med på området rundt navlestrengen, og ved kastrering er et gunstig tidspunkt å legge inn en rutine for å se etter rødhet, ømhet eller hevelse. 

Korte ned navlestrengen
Alle situasjoner som grisen blir utsatt for, hvor det skjer et strekk i bukmuskulaturen, kan føre til brokk. Det er mulig å korte ned navlestrengen. Dette gjør at risikoen for strekk vil bli mindre. Det er mulig å bruke navleklype, rive mens man vrir rundt eller knyte navlestrengen. Klype er primært for å hindre navleblødning og vil gi ekstra tyngde på navlestrengen. Det er viktig å sette klypa så langt fra buken at man unngår strekk i bukmuskulaturen. Knyting eller klype er ikke et kjent tiltak mot brokk, men kan brukes for å korte ned navlestrengen, og dermed redusere risikoen for strekk i muskulaturen. Musklene i buken svært skjøre, og strekk som følge av løft etter bakbeina kan bidra til brokk. Hvor mye og hvordan spegrisen blir løftet avhenger av managementet i fjøset. Mange løft vil gi større risiko. Dette er trolig en viktig årsak til at noen har mer utfordringer med brokk enn andre, og det anbefales å løfte grisene under magen, ikke etter bakbeina. Diare og hoste vil dessuten også skape økt press på buken. Renhold er også viktig hos slaktegrisprodusenten, fordi et rent miljø skaper bedre helse for grisen. 

Arbeid for mindre brokk
Siden det er enklest å sette inn forebyggende tiltak hos smågrisprodusenten, er det viktig å ha god kommunikasjon mellom smågrisprodusent og slaktegrisprodusent. Hvis slaktegrisprodusenten opplever utfordringer med brokk, er det viktig at den tar kontakt med smågrisprodusenten, eventuelt en rådgiver, for å diskutere tiltak for å redusere forekomsten av brokk. Økt kunnskap om brokk vil dessuten være en fordel, og det er viktig å legge inn en innsats for svinenæringa som helhet for at vi skal kunne redusere forekomsten i framtida. 

Ønsker du å lese hele oppgaven, har spørsmål eller kommentarer, ta kontakt med Nortura eller Astrid Skurengslien Svegården.