Brunsttegn og brunstsyklus hos purker

Svin nr. 8 – 2022

Line G. Lundstein, Norsvin

Det er nerveimpulser og hormoner som formidler beskjeder, blant annet mellom hjernen og eggstokkene hos purka. 

Brunstsyklus
Vi deler brunstsyklusen inn i tre deler;   forbrunst, brunst og midtsyklus. Forbrunsten varer i 2 – 4 dager, og er den perioden som purka begynner å endre atferd. Forbrunsten er forberedelsen til selve brunsten, som er den tida purka står for en råne. Brunsten varer vanligvis 1½– 2½ døgn. Midtsyklus er tida fra brunsten er avslutta til neste forbrunst starter. Ubedekte purker og purker som ikke har blitt drektige, kommer i ny brunst med regelmessige mellomrom på ca. 21 dager. Det er individuelle variasjoner, og hos de fleste dyra (95 %) går det fra 18 til 24 dager mellom hver brunst.

Proestrus = Forbrunst Estrus = Brunst Metestrus + Diestrus = Midtsyklus Follicular phase = Follikkelfase Luteal phase = Lutealfase Estrous cycle = Brunstsyklus

Brunsttegn
Mot brunst blir purka urolig, bråkete og oppmerksom. Viktige tegn på brunst er atferdsendringer, endringer i ytre kjønnsorganer, og at stårefleks kan utløses. Matlysten er ofte minimal under høgbrunsten, og brunstige purker prøver å ri på hverandre. Dyr som lar seg ri på er som oftest i brunst. Purkas ytre kjønnsorganer (vulva) svulmer opp og blir røde under forbrunsten. Dette tegnet er tydeligst på ungpurker. Den kan også slime fra kjønnsåpningen. Er slimet hvitt eller grått, er det som regel for tidlig å inseminere. Blankt slim kombinert med småskvetting av urin, er tegn på at purka er over i høgbrunst. Da er også det meste av rødfargen på vulva borte. Det endelige tegnet på at purka er i brunst, er at stårefleks kan utløses. Purker i brunst kan også ha en karakteristisk burende brunstlyd. Når stårefleksen utløses, står purka stille med alle fire beina godt plantet på gulvet, ørene står ofte opp og vipper bakover, og hun liker å bli berørt i svange, side og rygg. Du kan sitte på ryggen til ei purke som står godt.

Hormonsamspill
Det er to overordnede hormoner som styrer brunstsyklusen, og er særlig viktige for reproduksjonen. Det er FSH (folikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). Hormonene produseres i hypofysen i hjernen, og transporteres via blodet til eggstokkene.

I forbrunsten vokser det fram eggblærer på eggstokkene. Det er FSH som påvirker eggblærenes utvikling og modning. Eggblærene produserer østrogener, som gir alle brunsttegnene vi kjenner. 

Eggblærene inneholder hvert sitt egg, og eggløsning skjer som oftest etter at to tredledeler av ståbrunsten er over. Etter eggløsningen omdannes eggblærene til små hormonproduserende kjertler som kalles de gule legemene. Det er disse som produserer drektighetshormonet progesteron, som er nødvendige for å opprettholde drektigheten. 

Dersom purka blir drektig, vil hun ikke komme i ny brunst. Det kan likevel vokse opp østrogenproduserende eggblærer hos drektige purker, som gir en svak vulvarødme. En får imidlertid ikke stårefleks og eggløsning hos drektige purker. 

Dette påvirker brunsten
Det er variasjoner mellom purkene i hvor lang brunst de har. Det kan også være variasjoner mellom besetninger og raser. Som regel vil purker som kommer raskt i brunst etter avvenning ha lang brunst, mens purker som bruker lang tid på å komme i brunst vil ha kort brunst. Purker som er redde viser ofte svakere brunsttegn, og det er vanskeligere å få utløst stårefleks hos disse.

Det er mange ytre faktorer som påvirker brunsten. Spesielt hos ungpurker vil flytting og kontakt med andre brunstige purker virker positivt på igangsetting av syklus. Det samme gjør tiltagende daglengde om våren, mens avtagende daglengde på høsten virker negativt. Rånekontakt er en overordna faktor som stimulerer brunsten, og det beste er å la purka få trynekontakt med rånen når brunst skal sjekkes. Ungpurker bør sjekkes for brunst to ganger daglig.