Brukte 13 prosent mer fôr

Brukte 13 prosent mer fôr

Tallene fra den første puljen med 38 utegriser hos Vidar Julien, Grue i Hedmark, er nå klare. Fôrforbruket ble 2,95, eller 0,36 FeN over normen.

Denne første pulja med 38 utegriser (se reportasje om prosjektet i Svin 1/13) veide 49,95 ved innsett, altså da de ble flyttet ut. Slaktevektene på disse var 98,09 kg (beregnet som avregningsvekt/0,68), så Julien rapporterer at i iveren etter å få tall så raskt som mulig ble det litt ekstra solidaritet med produksjonsreguleringstiltakene. Han burde ventet et par uker med å slakte. Det samme gjaldt søskene som gikk igjen inne og som ble levert til Rudshøgda samme uke. Søsknene inne hadde en beregnet levendevekt på 99,97 kg. Dette gir en daglig tilvekst fra 50 kg til snaut 100 kg på henholdsvis 875 gram og 909 gram på ute/innegris, om vi forutsetter at snittvekten på søsknene innendørs var den samme som på dem som ble flyttet ut. De inne ble ikke veid, så dette blir bare en antakelse. Det vi gjør i dette eksperimentet er jo ikke vitenskap. Men vi håper å få en indikasjon på om konseptet kan være fordelaktig økonomisk.

0,36 FeN over normen

Resultatene ble altså som følger; fôrforbruket på pulja ble 2,95 fôrenheter. Ved en fôringsnorm på 2,80 gir dette et merforbruk i forhold til normen på 0,36 FeN, eller 13 prosent om en regner det slik. – Vi får ikke skilt fôrforbruket i de ulike avdelingene innomhus slik at vi kan sammenlikne med søsknene som går igjen inne. I prosjektplanen antok vi at fôrforbruket ville øke med 20 prosent sammenliknet med normen, men likevel ville økonomien bli fordelaktig, sier Julien. Men han legger ikke skjul på at tallgrunnlaget er lite, og han vil vokte seg vel for å juble for tidlig. Når det gjelder dyrevelferd og trivselså er det nok liten tv il om at de som blir igjen inne har grunn til å misunne grisene som får flytte ut. Men det er trolig få forbrukere som vil betale ekstra for at grisen de spiser har hatt et ekstra godt liv? Det kan likevel være ”brandingmuligheter” i konseptet, sjøl om dette aldri har vært Juliens hovedpoeng. Poenget er rett og slett å teste økonomien i et annet driftsopplegg for å måle det opp mot vanlig konvensjonell bygging og drift. – Jeg utfordrer etablert tankegang, og jeg har ikke tall på alle reaksjonene jeg har fått som sier at dette kommer aldri til å gå bra, sier Julien.

Svakere tilvekst

– Hva kan du si om tilveksten? – Tilveksttallene er ikke særlig gode, verken inne eller ute. Innegrisen har vokst 1,9 prosent raskere. I den nye slaktegrisavdelingen vi tok i bruk i oktober 2012, hadde vi en gjennomsnittlig daglig tilvekst på 1046 gram. De første 34 vi leverte, hadde vokst 1270 gram/dag. Den midtre og største leveransen, 120 griser, hadde vokst 1044 gram. De siste 39 ’back-laggers’ hadde vokst 826 gram. Totalsnittet ble altså 1046 gram. De dårligste i denne gruppen vokste saktere enn utegrisen i snitt. Det blir spennende å følge med og se om det er årstidsforskjeller. – Og kjøttprosenten? – I den første puljen ble kjøttprosenten inne 61 og 62,82 ute. Så kan en jo regne på hva verdien av dette er i forhold til merforbruket av fôr. Det dekker vel langt på veg merforbruket på 13 prosent. I så fall vil sparte kapitalkostnadene og mindre arbeid ute enn med innegris gi ren netto. Med 80 prosent lavere kapitalkostnad blir dette interessant, særlig om renten skulle stige, sier Julien.

Ikke for god plass

Utetemperaturen de 55 dagene den første puljen var ute, varierte fra 0 til -28. Nullføre var det bare noen få dager. Kuldeperioden varte vel et par uker. Ellers har temperaturen ligget rundt 10 minus, men inni hyttene er det alltid lunt. Nå har den ene hytta og luftegarden ligget brakk siden 23. januar. I uke 8 flyttet de ut 50 smågriser på rundt 30 kg. De får i første omgang tilgang på bare en hytte. Det blir satt tre rundballer i den, slik at det blir akkurat passe liggeplass til de 50 småtassene. Det gjelder å begrense plassen inni hyttene til akkurat det de trenger for å rotte seg sammen for å ligge. Blir det ledig plass eller for romslig, gidder de ikke å gå ut for å gjøre fra seg.

Grei rengjøring

En annen ting de har erfart, er at det tar et par timer å løfte unna en hytte og sette på plass to-tre rundballer før hytta løftes over igjen og settes tilbake på plass. Og kanskje tar vi et par skuffetak i uteområdet med lesseapparatet for å ta unna gammel talle.Vasking av en avdeling tar som kjent flere ganger så lang tid. – Så langt har vi positive erfaringer. Og vi får mye positiv feedback på Facebook og fra folk lokalt som går forbi på ski og ser utegris som hopper og spretter, sier Vidar Julien.