Stikkord: Avlsbesetning
De vet hva det gjelder, og bruker mye tid på smittesikring av grisehuset. Her driver Gerd Tove Hogstad Hagen og Erling Hagen, begge tidlig i 50-åra, foredlingsbesetning for Norsvin. I dette fjøset er det svært vanskelig for både to og firbente å komme seg inn.
Aldri dyr inn
– Det kommer aldri noen dyr inn, bare semindoser. Vi driver egenrekruttering, og har cirka 65 prosent ungpurker hele tida. Fra purker som har hatt et kull eller mer tar vi med seks-sju videre. Vi fyller på med desto flere ungpurker.
– Og dere har også to utlastingsrom?
– Ja. Vi har et eget livdyrrom for testråner som skal videre til Delta, og for livdyrpurker som skal til formeringsbesetningen hos Aursand her på Frosta. Denne utlastingsrampa er på den ene siden av huset. På motsatt side er det egen utlastingsrampe for slaktegris og overskudd av kastrater, sier Hagens.
Tre dører
Ofte leverer de 100 dyr i slengen. Når slaktebilen kommer hiver de ut de 40 som står i utlastingsrommet inne, og lokker igjen døra ut. Den er grensa mellom ute og inne. Så åpner de en ny indre dør og fyller opp igjen utlastingsrommet før flere slippes ut. Det er altså enda en gang og en dørbarriere inne, slik at det er tre dører fra dyrerommet og ut til rampa.
– Og hittil har det gått bra?
– Ja, vi må vel kunne si det. Mattilsynet gjennomfører regelmessige sjukdomsinspeksjoner. Bortsett fra oss to som jobber til daglig, er det stort sett veterinæren, Norsvinkonsulenten og Mattilsynet som er inne i fjøset. Og de kommer alltid hit i rene og pene klær, men får kun slippe igjennom slusa i undertøyet. Rene klær og kjeledress tildeles når de passerer gjennom badet i slusa. Ikke en gang ungene våre er i fjøset nå lenger, sier Erling.
Gikk «all in»
Det er Gerd Tove som er fra garden, som de tok over etter foreldrene hennes i 2005. Både Gerd Tove og Erling er ingeniørutdannet, og begge var i andre jobber før de bestemte seg for å gå «all in» i svineproduksjonen. Det var et grisefjøs på eiendommen da de tok over. Gerd Toves foreldre drev kombinert produksjon. Da de overtok og flyttet til gards ville de ha arbeidsplassen sin her begge to. Planleggingen av et nytt grisehus ble startet. Men i 2006/07 var det overproduksjon, og det var ikke så lett å regne byggeprosjektet hjem med svarte tall. I denne perioden var Norsvin på leting etter flere foredlingsbesetninger, og det ville bety mer jobb, men kanskje også mer inntekt. Så ble det grønt lys for bygging i 2007, og de første grisene kom inn i det nye huset i høsten 2008.
Får storbesøk
Det har hele tida vært 5,5 ukers puljedrift med 18 i pulja ganger fire puljer, altså 72 årspurker. Ved siden av grisehuset har det lenge vært drevet forholdsvis stor potetproduksjon (kvote på 300 tonn), mest matpoteter, men også noe industri. Men da de mistet tidligpotetkvota begynte de å tenke på om de skulle satse på bringebærproduksjon. Og det har de gjort. De plantet de første plantene i 2015, og nå er de oppe i full produksjon på cirka 18 dekar. Det betyr at det plutselig er 20 – 30 ekstra østeuropeere her fra cirka 20. juli og ut august. Det er også investert i tuneller på 12 dekar.
Kjøper kjøtt
– Vi tenkte jo på dette med smitte da vi begynte med bringebær. Tør vi dette? Men vi har strenge rutiner for hva de har lov til å ha med seg, og vi har tette skott rundt grisehuset. De er ikke i fjøset, og nå har vi faktisk begynt å kjøpe norsk kjøtt til dem. Vi oppdaget at det plutselig kom mat i en pappeske fra Polen, og da måtte vi gå hardt ut. Vi føler at vi har fått dem til å skjønne hva vi er redd for, og hvorfor vi er så strenge. Basen min, han som koordinerer plukkerne fra Polen, bor fast her på Frosta, så han har vi god kontakt med. Han er innforstått med at vi ikke ønsker folk som er i kontakt med svin eller villsvin i Polen, sier Erling.
Kadaverhenting skjer på en egen oppstillingsplass cirka 300 meter fra gården. Dette er for å unngå at kadaverbilen kommer opp på gården.