Bruker ikke samme råne på mer enn to purker

Bruker ikke samme råne på mer enn to purker

Tor Suleng og Inger Kristin Grasbakken Suleng fra Sør- Fron har foredlingsbesetning med duroc. I 2006 gikk de til topps i foredlingsbesetningsoppgjøret for duroc, og la lista for videre drift med dette.

Omtrent to timers kjøring fra Norsvinsenteret, nordover Gudbrandsdalen, ligger gården Suleng. Grisebonden sjøl møter oss i fjøsdøra, med et bredt smil og glimt i øyet. De var best på duroc i 2006, og det er klart det hjelper på motivasjonen i litt slitsomme tider som grisebonde. Det står respekt av denne tittelen, for det er ikke bare gris Tor og Inger Kristin driver med. Det er tydelig at også sauen krever sitt at dem begge.

De tok over gården for ni år siden, og da hadde de 14 – 16 purker og noen okser. Den gang drev de en vanlig bruksbesetning, men nå har de drevet foredling på duroc i fire år.

– Jeg var usikker i starten på om vi med 36 purker i sju ukers puljedrift kunne hamle opp med de større besetningene. Men vi har vært innstilt på å prøve å nå toppen, og jammen greide vi det!

Det overrasket neppe avlskonsulenten deres, Hans Wold, eller andre som kjenner drifta på garden. 40 purker måles med ultralyd, før vi tar turen rundt i grisehuset for å se litt.

Overgang til duroc

Overgangen til foredling og duroc var tung. Problemene er for det meste glemt nå, men Tor legger ikke skjul på at det var vanskelig å begynne på bånn på denne måten de gjorde. Det var en stor utfordring, men det har gått oppover. I starten hadde de noen puljer med svært gode resultater, og dette hjalp dem gjennom en ellers litt tung start. For Tor og Inger Kristin har det vært svært viktig at det er et godt miljø mellom durocbesetningseierne.

– Det er klart at også Norsvin, og ikke minst avlskonsulenten har bidratt med sitt. Ja, hva skulle vi har gjort uten Hans, legger Tor til ganske raskt. Avl er også en stor motivasjonsfaktor. Vi bidrar til noe som er svært viktig for hele næringa. Jeg tror vi ville ha mistet den del av motivasjonen ved å gå over til å drive en bruksbesetning igjen, sier han.

Hvordan lykkes

– Nei, hvordan lykkes? Vi driver jevnt og trutt, forteller Tor. Vi holder oss strengt til en mal vi har lagt. Det blir brukt mye tid ved bedekking. Vi går tre runder i grisehuset i døgnet i tillegg til at vi bruker råne. Jeg synes dette funger svært godt. Tor har avløser, men bedekkingen gjør han selv. Vi har en langsiktig strategi, men det er for oss svært viktig at vi kun har fokus på ett problemområde av gangen. Når et enkeltproblem er løst, eller et hvilende potensiale er utnyttet, er det tid for å gå løs på neste utfordring. Vi har gjort justeringer i smågrisrommet, noe som endret klimaet helt i denne avdelingen. Smågrisen vokser svært fort og det er lite sykdom. I dette rommet er også Tor svært nøye med vask, desinfisering og tørking.

Målene

– Ja, nå har vi jo nådd et mål, ler Tor. Vi sitter rundt kjøkkenbordet og spiser av kaka som Hans har hatt med seg.

– Det skal gjøres litt stas på vinnerne, legger Hans til.

– Vi blir ikke mindre motivert av å vinne et oppgjør, men vi må se hvordan vi har lyst til å ha det i framtida. Vi har lyst til å tilpasse fjøset og utvide i forhold til den type produksjon vi har. Planlegginga er på tenkestadiet ennå, men det er klart at vi har lyst til å være med videre. Når det gjelder resultatene i grisehuset, så er målet å holde seg på det nivået vi holder i dag slik at Norsvin fortsatt vil ha grisen av oss. Vi kan ikke legge oss på laurbæra og hvile. Det er mange av de andre durocbesetningene som kan vinne, for det er ikke stor forskjell på oss. For oss er det også viktig å prestere over tid, sier Suleng.

Men oppi den langsiktige strategien er det også viktig å sette seg kortsiktige mål. Å levere lett gris for å unngå en trang periode etter smågrisperioden, er et mål for Tor. Han ser at dette lønner seg, men det er ikke alltid like enkelt.

Fedre, morfedre – god spredning

Tor har en nøye planlagt strategi når det gjelder spredning i bruk av råner. Den samme rånen blir kun brukt på to purker. Det brukes god tid på planlegging av hvilken råne som skal brukes til hvilken purke. I ekstreme tilfeller så bestilles det kun doser fra en råne hver av dagene ved bedekking.

– Jeg har ikke tro på en 1.kullsprosent på under 70. Hvis jeg holder igjen noen eldre purker, så må de fylle kriteriene til stabil avlsverdi og jevne kull, og de må holde seg godt. Jeg prøver å få igjen så mange slektskombinasjoner som mulig. Hvis jeg har en gruppe søsken med god seleksjons- eller avlsverdi, blir kun to av fire bedekt.

Ferie og fritid

Det er hektisk på Suleng når våren kommer. Våronn, omtrent 70 lamminger, og ikke minst grisehuset krever sitt.

– Jeg ser på det slik, sier Tor. Alle arbeidstopper har en ende, og i andre enden venter det en belønning. Jeg er jo et friluftmenneske, og benytter anledningen når arbeidstoppene avtar til å komme meg ut.

Samtalen mellom Tor og Hans går videre når det gjelder ulike forbedringsområder i grisehuset. Hans har alltid gode råd. Og hvis du er like kunnskapstørst som Tor og Inger Kristin, så er det ikke vanskelig å bli god på gris. Tor suger til seg av råd og kommentarer, så framtida ser lys ut på Suleng.