Publisert: 11.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Bruk av sinkoksid til gris


Bruk av sinkoksid til gris

 

Gjennom Svin nr 9/07 ble svineprodusenter gjort kjent med at veterinærene ikke lenger kunne foreskrive rensubstans av sinkoksid, og at dette ikke lenger var tillatt å bruke da det var lansert to nye produkter på markedet som dekket behovet for behandling av avvenningsdiare og ødemsjuke hos gris.

I siste nummer av Norsk Landbruk (nr 3/127 årgang) er det en helsides artikkel med tittel «Sinken redder smågrisen» som omtaler nyordninga. Der går det fram at de nye produktene og opplegget har fått en grei mottakelse. Vi er mange svineprodusenter som føler behov for å nyansere og korrigere dette bildet.

Sinkoksid er, som Gjestvang skriver i Svin 9/07, et veldokumentert forebyggende tiltak mot avvenningsdiare og ødemsjuke. Særlig i besetninger som opplever ødemsjukeproblematikken er sinken av avgjørende betydning, da det per dato ikke finnes andre legemidler som virker. Det er en stor psykisk og økonomisk belastning for grisebonden som kan oppleve å gå i fjøset og finne fine smågriser som uten forvarsel plutselig er døde. Vi undrer oss derfor over at det i en tid der det fra felten rapporteres om økende forekomst av disse sykdommene fra Mattlisynet, er tatt grep som vanskeliggjør sinkbehandlinga.

Problemet med de nye produktene er kort og godt at de er vesentlig dyrere i bruk enn den sinkoksiden som vi tidligere hadde tilgang til. For grisebønder som er hardt rammet og avhengig av å bruke sink i store deler av smågrisperioden kan det dreie seg om merkostnader på opptil 40 – 50 kr per dyr! Når man tenker på at dette rammer kolleger som pga sykdomsproblemene allerede sliter med svakere produksjon og personlige belastninger, virker det urimelig å påføre dem et unødig økonomisk tilleggsproblem gjennom dyrere behandling.

Det er ingen som ønsker å tilsette ekstra sink i fôret dersom det ikke er særskilte behov for det! Det er viktig å ta inn over seg at sinkmengden som brukes sykdomsforebyggende til smågris kun utgjør en liten del av det totale sinkforbruket i kraftfôret i Norge. Bruk av sinkoksid redder smågris med minimale bivirkninger for miljø, dyrevelferd og matkvalitet.

Vi lurer derfor på hva som har motivert Mattilsynet til i praksis å forby bruk av ren sinkoksid, når det ikke finnes gode alternative behandlingsmåter.

Vi er også kritiske til prosessen der forbudet ble «tredd ned over hodet» på oss produsenter uten at det hadde vært noen bred forutgående drøfting av problematikken eller innhenting av synspunkter fra veterinærer i klinisk praksis. Det er ikke så mange smågrisprodusenter igjen, og når dette er problematikk som kun berører et mindretall av disse er dette en gruppe det er lett å overkjøre. De fleste av oss vil vel kvie oss for å stå personlig fram og fronte tap og vansker vi opplever i fjøset. Forum Gris Trøndelag synes ikke det er akseptabelt med en ordning som på denne måten rammer noen få produsenter, og vil derfor gjerne være med å tale deres sak.

Innføringa av sinkforbudet ble også begrunnet med at man ønsket en praktisering som var mer i tråd med praksis i våre naboland. Det er riktig at det i Danmark av miljøhensyn en periode var totalforbud mot sinkbehandling. Dette er imidlertid nå lempet på, slik at veterinærene igjen kan rekvirere sinkoksid i ren form, fordi et totalforbud ikke lot seg forene med det overordna målet om å redusere det totale medisinforbruket i næringa.

Vi synes den tidligere ordninga der man fikk kjøpt sinkoksid hos fôrfirmaene etter rekvisisjon fra veterinær fungerte godt og ønsker oss den tilbake, eller at lokale møller kan få tilsette ekstra sink i fôret til besetninger med ødemsjuke eller alvorlige avvenningsdiareproblemer. Hvorfor må vi kjøpe dyrt medisinfôr fra utlandet, når problemet effektivt kunne vært løst til en brøkdel av prisen?