Brødre-samarbeid om gris og korn

Bildet: Johan og Joakim Fredriksson driver en satellittbesetning på Gotland. I velkomstavdelingen går purkene på halmtalle. Besetningen får alltid de samme purkene tilbake fra navet.

Marte H. Evju, kommunikasjonsrådgiver i Norsvin

I fjøset har de en satellittbesetning med en årlig produksjon på 7700 smågris, hvorav halvparten fôres fram på gården. Totalt er det 800 slaktegrisplasser og genetikken er 100 prosent Topigs Norsvin med TN70 purker og TN Duroc som farrase. 

Vi er med senior technical advisor i Topigs Norsvin Sverige, Maria Malmström, på rådgivningsbesøk på gården som ligger i nærheten av Klintehamn sørøst på Gotland. 

– Dette er en typisk gård i det gotlandske landbruket, forteller Johan Fredriksson, eldst av de to. 

Brødrene har fordelt driftsansvaret mellom seg. Johan har hovedansvaret i grisehuset og Joakim er ansvarlig for «växtodlingen» på drøye 200 hektar dyrka mark rundt gården. Det er nok areal til at de i et normalår er selvforsynte med korn, hovedsakelig bygg, til bruk i kraftfôrblandingene i grisehuset. 

Jordbruk og svineproduksjon er hovedgeskjeftene på Västerväte. Med 200 hektar dyrka mark er gården selvforsynt med fôrkorn.

Seks år siden overtagelse
Brødrene tok over virksomheten – aksjeselskapet Västerväte Lantbruk AB – for seks år siden. Deretter overtok de bygningsmassen med det opprinnelige hovedhuset, driftsbygningene, og den tilkjøpte gården hvor Joakim bor i dag. Den ligger kun et steinkast fra hovedtunet på ­Västerväte gård. 

– Vi har et tett og godt samarbeid. Det går smidig når man kommer overens og kan ­kommunisere, sier han. 

Joakim følger opp: – Vi må følge med på alle områder for at det skal gå rundt. Da kan man ikke involvere seg i alle beslutninger og det blir rasjonelt med en ansvarsfordeling. Det er blitt slik i landbruket, man må kunne det man holder på med. 

Det er mange faglige spørsmål som diskuteres brødrene imellom når det gjelder foretaket hvor de eier 50 prosent hver. På jordene dyrker de omtrent 80 prosent korn kombinert med noe erter og raps for vekstskifte. All innhøsting gjør de selv. Det er kun gjødselkjøringen på gården som er satt bort. 

Tørr forsommer
Så hvordan er det å drive jordbruk på Gotland? 

Joakim: – Karakteristisk for Gotland er forsommertørken. I månedene mai, juni og juli har vi omtrent ikke nedbør. Derfor gjelder det å så mye på høsten. Vi prøver å høstså 70 – 80 prosent av arealet. For det meste sår vi bygg og noe hvete.
I 2023 var det ekstra tørt. Jeg tror vi fikk sju millimeter regn fra slodding til skuronn, noe som resulterte i en avling langt under normalnivå. 

I gode år har familiebedriften en avling på seks-sju tonn bygg per hektar og 9 – 11 tonn hvete.
I tørkeåret 2023 gav byggåkrene bare 5,5 – 6 tonn, mens det ble seks-sju tonn hvete per hektar. Med det manglet de i fjor 300 tonn fôrkorn for å ha nok til eget bruk. 

Johan: – Vi har kjøpt inn ferdigfôr tilsvarende avlingssvikten. Vi kjøpte inn nå i høst for å være sikre. Det er vanskelig å si om det lønner seg eller ikke nå som prisene svinger voldsomt. Slik som det er nå er vi selvforsynte med fôrkorn i et normalår. Det kjennes veldig trygt. 

Foretaket investerer i år i ny silo med kapasitet på 1000 tonn, for bedre lagring av fôrkornet. 

Eget «spannmål»
Flertallet av svenske gårder med husdyrproduksjon dyrker fôrkorn til hjemmemaling og bruk i eget dyrefôr. 

– Det kommer litt an på hvor i Sverige det er. I Skåne for eksempel, får bøndene veldig bra betalt for kornet, noe som gjør det mer økonomisk å kjøpe inn ferdige kraftfôrblandinger, sier Maria Malmstrøm.

Brødrene Fredriksson kjøper inn ferdigfôr med vitaminer og mineraler til smågris og nyavvente, samt proteinkonsentrat til kraftfôrblandingene for purker og slaktegris. Fôrreseptene blandes på gården i samråd med rådgivning fra fôrfirma, genetikkleverandør Topigs Norsvin og veterinær. 

Johan og Joakim Fredriksson har besøk av Maria Malmström. Hun er senior technical advisor i Topigs Norsvin i Sverige.

Erfaring etter to år med TN Duroc
Malmstrøm har fulgt opp Fredrikssons besetning gjennom flere år, og er opptatt av at de skal få god utnyttelse av potensialet som ligger i genetikken. Nå også med TN Duroc som farrase.

– Vi har optimalisert fôringen for å redusere tilfellene av avvenningsdiaré, forklarer Johan. Etter avvenning gir de nå tørrfôr i tillegg til våtfôret for å lette overgangen. Etter innspill fra Malmström vurderes trefasefôring, med iblanding av smågrisfôr også til å begynne med etter avvenning. 

– Ved avvenning størrelsessorterer vi, og gir en litt annen fôrblanding til de som er små. Vi har veldig lav dødelighet i smågrisperioden, og mister omtrent ikke gris. Vi har hatt mål om å øke tilveksten i slaktegrisperioden, og der har vi fortsatt endel å hente for å finne balansegangen med passe sterk fôring, sier Johan.

Nå avvenner brødrene 13 smågriser per kull, noe som er en økning på 0,4 per kull på to år. 

– Grisungene vi får nå er også piggere og livligere når de er små. Ellers er vi veldig fornøyde med at TN Duroc-krysningene er mye mer renslige i bingene enn det hampshiregrisen var. Det gjelder både smågris og slaktegris.

Mer brokk
På Västerväte har de mer navlebrokk i besetningen nå enn tidligere. Malmström sier dette er noe hun hører om ganske ofte, når besetninger går over til TN Duroc farlinje. 

– Det vi ser er at disse krysningene har en kraftigere navlestreng som henger lengre igjen på spedgrisen. Det vil vi ikke avle bort, for det kan jo være med å bidra til en livskraftig spedgris. Det jeg råder mine besetninger til er å spraye navlene med en jod-spray med 5 – 10 prosent sprit ved fødsel og igjen ved kastrering (tre dagers alder). Er navlestrengen tørr og for lang, kan man klippe av en liten bit så ikke den slites av f.eks. ved at purka tråkker på navlestrengen. Jeg har mange gårder som har redusert forekomsten av navlebrokk ved å spraye. Om ikke alle grisungene, så i hvert fall de som er litt røde ved navlen. Det fungerer veldig bra. I tillegg råder jeg besetningene til aldri å løfte opp smågrisen etter bakbeina. Det tror jeg også kan virke forebyggende. 

Tove Lavergren er fast ansatt på gården, og jobber hovedsakelig med purker og smågris.

Godt organiserte
I foretaket har de én fast ansatt. Tove Lavergren (22) jobber 75 prosent hovedsakelig i føde­avdelingene og med smågrisen. 

– Tove er veldig dyktig med smågrisen, og veldig interessert. Så det fungerer veldig bra, sier Johan.

Johan og Joakim jobber annenhver helg i grisehuset. Under grising trår flere til. Da har de også hjelp fra foreldregenerasjonen som bor i et tredje bolighus nær gården.

Brødrene har engasjert seg i rekrutteringen til landbruket. Nå sist gjennom å være praksisplass for den lokale landbruksskolen på Gotland. Grupper fra landbruksskolen har undervisning og praksis i fjøsbygningene på Västervate både på høsten og våren.

Brødrene og de ansatte i familieforetaket i Västerväte Lantbruk AB har fast arbeidstid og ett visst antall fridager. 

– Vi jobber fra kl. sju til fire på ukedagene og forsøker å holde arbeidstidene, forteller brødrene. 

Da har man tid til et liv også utenfor fjøs- og traktorveggene.