Publisert: 03.12.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Bred enighet om felles tiltak

Det var bred enighet mellom representantene for privatslakteriene og samvirkeslakteriene om å støtte om de foreslåtte vektreduksjonene. Nå gjenstår det å se om tiltakene blir fulgt opp i praksis.


Bred enighet om felles tiltak

Det var bred enighet mellom representantene for privatslakteriene og samvirkeslakteriene om å støtte om de foreslåtte vektreduksjonene. Nå gjenstår det å se om tiltakene blir fulgt opp i praksis.

Stjørdal, Nord-Trøndelag – Det er moro å jobbe med biologi slik vi gjør. Men når en ikke tjener penger så er det ikke så moro. Det er ikke noe hyggelig hvis du lurer på hvor mye det koster å stå opp om morgenen, sa svineprodusent Knut Langeteig, Drammen. Han oppfordret sterkt alle bønder og svineprodusenter om å stå sammen om rammevilkårene i dette lille landet som heter Norge. Langeteig roste den norske landbrukspolitikken, for han har prøvd seg i flere land, men synes landbruket har spilt kortene sine dårlig og vist for stor arroganse overfor den politiske opposisjonen, Han minnet om at vi kan stå overfor en blå-blå regjering om et år. Hvis vi er tøffe i trynet overfor opposisjonen, kan det slå brutalt tilbake og gi oss historiens største nedtur, sa han. – Bøndene har ikke noe å skamme seg over. Men vi har utviklet et landbruksbyråkrati både i offentlig sektor og i samvirkebedrifter som vi ikke kan leve med over tid. Vi trenger ikke flere bedrifter som SAS og «Norsk helsevesen», sa Langeteig. Han mente at Nortura, KLF og Norsvin burde sette seg rundt samme bord og inngå forpliktende avtaleproduksjon slakteriene i mellom som fungerer. Hvis ikke, står vi i samme grøfta og diskuterer de samme tingene om noen år, mente Langeteig.

– Dyrere å bruke bare pris

Nortura Totalmarkeds direktør Hans Thorn Wittusen sa at slaktemarginen, altså det de har for å drive slakterivirksomhet, er tre kroner kiloen. – Slakteriene har effektivisert, kuttet kostnader og strammet betydelig inn. Det klages over stor omsetningsavgift, og det kan jeg forstå. Men hvis vi ikke hadde hatt omsetningsavgiften måtte vi ha brukt pris som virkemiddel alene. Da er realiteten den at vi må sette ned prisen med tre prosent for å kunne kalkulere en salgsøkning på en prosent (priselastisiteten). Å bruke omsetningsavgift er billigere enn bare å bruke pris, sa Wittusen. Han viste til at det tross alt har vært en salgsvekst av svinekjøtt (engros) på 35 prosent fra 1990 til 2013. Og produksjonen har fulgt på. I sin produserte 60 000 norske purker 100 000 tonn svinekjøtt. I dag produserer 57 000 norske purker 130 000 tonn svinekjøtt, altså en effektivisering på 50 prosent.

– Markedet bestemmer

– Vi har sett litt svakere salgsutvikling av svinekjøtt de to-tre siste åra. I Danmark har det vært stor nedgang. I Tyskland og Finland har salget vært stabilt, men vi har tross alt hatt en svak stigning fram til nå. I år ser det ut til å bli to prosent nedgang. I denne perioden har kyllingen vokst med 68 prosent. Det vi ser er at de eldre spiser svinekjøtt, mens yngre i stor grad velger kylling. De spiser bare halvparten så mye sv9inekjøtt som eldre. Vi ser også at kjedene fokuserer på kyllingen. Derfor er det slik at markedet bestemmer overskuddet av svinekjøtt, sa Hans Thorn Wittusen. Ribbe er en liten del av grisen. Resten av dyret skal selges også. Wittusen sa at det selges cirka 6000 tonn ribbe til jul. Det er nå søkt om åpning for import av 100-200 tonn ribbe. Dette betyr at om lag 98 prosent av den ribba som selges er og blir norskprodusert. – Det sies at produksjonsreguleringen kommer for sent. Men hadde vi dratt i gang i høst frykter jeg de politiske reaksjonene når vi samtidig åpner for import, sa Wittusen.

– Ikke kontraktsproduksjon

– Jeg er usikker på om jeg ville hatt kontraktsproduksjon hvis jeg var svinebonde, sa Lars Petter Bartnes, Nord-Trøndelag, og medlem i Norturas konsernstyre. – Sjøl er jeg kyllingprodusent, og vi har kontraktsproduksjon. Ingen av aktørene tar kostnadene hvis det blir ubalanse i markedet, og ingen vil legge kylling på lager. Det er det vi produsenter som tar hele belastningen ved ubalansen, sa Bartnes. Han sa at Nortura har økt sin markedsandel på gris med fem prosent i 2012, men at det likevel blir noen titalls millioner i svikt på grisen rent økonomisk. I øyeblikket er det lite fart i kylling- og storfekjøttmarkedet, og det bør gi grisen muligheter. Grisen dominerer også grill- og julesesongen, samt at den er med gjennom hele året i en rekke viktige blandingsprodukter i tillegg til egne stykningsdeler. Egentlig er jo det en kongeposisjon, sa Bartnes.

– Ok å kutte slaktevekt

Fatlandkonsernets direktør Terje Wester syntes han hørte litt av den samme stemningen fra produsenter i Trøndelag som han nylig gjorde på et produsentmøte på Jæren. – På Sørvestlandet har de private slakteriene relativt sett større konkurransekraft enn på Østlandet. På landsbasis hadde Fatland i fjor 21 prosent (318 000) av grisen, andre private 13 prosent (187 000), og Nortura 66 prosent (990 000). Vi har et tett samarbeid med Grilstad, men vi har også et godt samarbeid med Nortura Totalmarked når det gjelder skjæring fra reguleringslager. Vi tar unna mye der. Slaktevektene hos oss ligger pluss/minus 80 kilo, og de kan gjerne dras ned noen kilo fram til påske. Det greier vi godt. Men vi er veldig opptatt av at det skal leveres fin gris, ikke bare lettgris. Vi samtaler gjerne med Nortura og andre slakterier om dette. God markedsbalanse gir også et bedre forhandlingsutgangspunkt overfor kjedene. Fem tunge varemottakere av svinekjøtt burde kunne forplikte seg på dette, sa Wester.

Støttet tiltak

– I Grilstad forbruker vi 22 000 tonn kjøtt, men har ikke mer enn 7000 tonn med slakt. Likevel ser vi klart at markedet trenger bedre balanse, og våre produsenter er tilsnakkendes når det gjelder dette. Vi støtter de vektreduserende tiltakene som nå lanseres fullt ut, sa direktør Ståle Gausen i Grilstad og Midt-Norge Slakterier. Gjennom samarbeidet med Fatland er målet nå å skjære ikke mindre enn 180 000 griser ved FGs kjøttsenter i Oslo. Men Gausen var bekymret over utviklingen av svineproduksjonen i Trøndelag, ogsa at en nedgang i produksjonen påvel sju prosent fra 2010 til 2011 ikke var særlig sprek. – Vi taper i forhold til Terje Westers region sørvestpå. Jeg er også bekymret over det store omfanget grensehandelen etter hvert har fått. Jeg tror at svinekjøttforbruket både i Sverige og Norge øker, men den norske økningen er i stor grad basert på svinekjøtt kjøpt i Sverige. 25 prosent av baconet kjøpes der, og halvparten av kjøttbollene, sa Gausen, som ellers var fornøyd med Grilstads posisjon i spekekjøttmarkedet. Der er de Norges største.

Nye toner

Norsvinleder Willy Finnbakk sa at Norsvin alltid hadde vært opptatt av balansen i svinekjøttmarkedet, men han har mer tro på rolige samtaler og jobbing i det stille framfor skrikende overskrifter i Nationen. – I kveld har jeg opplevd noe nytt. I stedet for å hakke på hverandre, så hører jeg at alle slakteriene som er representert sier at dette greier vi. Det er nye toner, og jeg liker det jeghører. Norsvin bidrar gjerne til konstruktive samtaler rundt et bord. Norge er et lite land, og Norge har et lite marked. Den dagen konkurransen mot andre land blir sterkere er det åpenbart at det er mer som forener enn skiller oss, mente Finnbakk. I debatten som fulgte var det fortsatt en god tone. Men representantene for de private slakteriene la ikke skjul på at dagens markedsreguleringssystem kan virke som en form for bedøvelsessprøyte. Det tar litt tid før du kjenner smerten. De ønsker større bredde i markedsreguleringsansvaret. Til dette repliserte Hans Thorn Wittusen at markedsregulering kun er et virkemiddel for å kunne ta ut en pris. Det er målprisen som er målet.