Bøyleskur for amerikanske griser

Bøyleskur for amerikanske griser

Framtoningen av amerikanske svinefarmer endrer seg ettersom bøyleskur (hoop shelters) tas i bruk i svineproduksjonen. Byggekostnadene kan reduseres vesentlig ved å bygge på denne måten.

Disse skurene består av en bue som er trukket med et slitesterkt presenningsmateriale som er holdt på plass av et kraftig fundament i tre. Byggekostnaden kan komme ned i en tredjedel av prisen på konvensjonelle amerikanske bygg for svineproduksjon. Et konvensjonelt bygg krever stor kapitalinvestering, har omfattende utstyr for klimakontroll og fullspaltegolv over en gjødselkjeller. Andre viktige forskjeller fra konvensjonelle bygg er at dyra holdes i en stor flokk på omkring 180 dyr, og at det brukes mye strø for at dyra skal gå på talle. Gjødsla blir dermed håndtert som en hard masse. Det som hindrer bruken av bøyleskur er at totaløkonomien i svineproduksjonen ofte blir bedre ved produksjon i mer konvensjonelle anlegg (Jacobson). På tross av dette har interessen for bøyleskur vært sterk helt siden de ble introdusert på det amerikanske markedet for 15 år siden. Formålet med denne artikkelen er å gi en introduksjon til bøyleskur og miljøet for dyra i disse.

Enkle leskur

Bøyleskur er enkelt sagt et leskur som gir dyra et tørt miljø, med vern mot vind om vinteren og vern mot sola om sommeren. Lufttemperaturen inne i skuret ligger på mellom 1 og 2 °C høyere om sommeren og mellom 4 og 5 °C høyere enn utetemperaturen om vinteren (Harmon & Xin). Dyra er avhengige av mikroklimaet i tallen som flokken skaper for å ha det komfortabelt i de kaldeste periodene. Dyr som holdes i flokk på talle kan kompensere for store variasjoner i temperaturen. Bøyleskuret gir et miljø som passer godt både for slaktegris og drektige purker.

Alt inn – alt ut

Et bøyleskur med en bredde på 10 m og en lengde på 18 – 24 m kan huse 150 – 200 slaktegris (omkring 1,1 m²/ gris). Bygningene brukes i alt inn – alt ut produksjon med vekt ved innsett på omkring 23 kg og utslaktingsvekt på 120 kg. Tallen fjernes etter hvert innsett. Ved nytt innsett settes det inn fire til fem storballer (550 kg), og deretter omkring to storballer per uke gjennom hele året. En godt etablert talle vil avgi komposteringsvarme til dyra. Det brukes mindre halm om sommeren og mer om vinteren for å lage et varmt mikroklima for dyra og for å absorbere fuktighet som ikke fordamper ved lave temperaturer. Talla ligger hovedsaklig rett på bakken, omkring en fjerdedel av golvarealet er betonggolv, som finnes under fôrautomatene og drikkeniplene.

Ventilasjon

Ventilasjon skjer der hvor stålbuene som holder taket oppe møter den 1,8 meter høye impregnerte sideveggen, hvor det er en 15 – 25 cm åpning mellom tak og vegg. Denne åpningen sørger for luftskifte og er åpen permanent. Kortveggene er åpne i milde vintrer, men den vindutsatte enden holdes lukket i kaldt vintervær. Selv i de kaldeste periodene holder lufta relativt god kvalitet, fordi den kommer inn gjennom langveggene, blander seg med den varme innelufta, og stiger opp for å slippe ut av bygningen i den åpne enden i le. Bygninger med en dimensjon på omlag 10 x 25 m ventileres bra på denne måten. Bygningen plasseres i terrenget på en slik måte at varme sommervinder kan trekke gjennom bygningen. Luftkvaliteten med tanke på lukt og gassforurensning er, på grunn av tallen, generelt bedre i disse bygningene sammenlignet med konvensjonelle driftsbygninger.

Bedre enn å være ute

Hovedgrunnen til at en holder gris innendørs er et ønske om å oppnå bedre miljø for dyra i forhold til hva en kan greie ved produksjon året rundt utendørs. Innendørs svineproduksjon gir også bedre muligheter for mekanisert fôrtildeling, vanntilførsel, gjødselhåndtering og gir gode observasjonsmuligheter. Noe av interessen for bøyleskur kommer fra ønsket om å drive på en måte som er naturlig for dyra, da de lettere kan følge instinktene i et produksjonssystem med djupstrø. Tilhengere av bøyleskur viser til at fordeler i grisens mentale og fysiske miljø og bondens arbeidsmiljø ikke alltid kan måles i penger (Kilde).

Fôropptaket øker

Økonomisk sett vil det svært lave investeringsbehovet for et bøyleskur måtte vurderes opp mot inntektssida for bonden. Som forventet vil produksjonsresultatene variere mye sammenlignet med i konvensjonelle amerikanske produksjonssystemer, hvor det er et relativt stabilt innendørsklima året rundt. Griser i bøyleskur har det samme eller litt høyere fôrforbruk sammenlignet med konvensjonell produksjon. Generelt kan en si at ved kaldt vær i kjølig klima (som i Norge og det nordlige USA hvor det meste av den amerikanske produksjonen er) vil en redusert fôreffektivitet på 8 % i bøyleskur (2003-priser, Honeyman & Harmon) føre til dårligere lønnsomhet enn i konvensjonelle systemer. Produksjonsresultater på slaktegris påvirkes av det termiske miljøet i bøyleskuret, og det økonomiske resultatet er i stor grad avhengig av fôrprisene. Med dagens høye priser på mais i Midtvesten vil en økning i fôrforbruk gi store utslag. Lave temperaturer øker fôropptaket. Undersøkelser av slaktegris har vist et noe dårligere forhold mellom kjøtt og spekk, altså svekket kjøttprosent, og større prosent lette slakt. I USA fører begge deler til dårligere betaling. Tilgang til billig strømateriale og muligheter for å bli kvitt talla er nødvendig for den som satser på bøyleskur.

Litt mer arbeid

Arbeidsinnsatsen ved svineproduksjon i bøyleskur er en økonomisk variabel som debatteres heftig i det amerikanske miljøet. De fleste amerikanske svineprodusentene satser på blautgjødsel, og de holder unggris og slaktegris i forholdsvis små grupper. En overgang til produksjon på talle og håndtering av dette kan bli kostbar. Dødeligheten er noe høyere i bøyleskur. Det spekuleres i om dette kan skyldes dårligere observasjonsforhold i storbinger sammenlignet med i binger med omkring 20 dyr. Den sosiale dynamikken hos grupper på omkring 180 dyr er ikke godt dokumentert, men bruken av talle reduserer noen av atferdsproblemene som man kan se i mindre stimulerende miljøer med spaltegolv.

Lovende alternativ

Alt i alt framstår bøyleskur som et lovende alternativ for svineproduksjon og røktermiljø. Jeg forventer at etter hvert som flere bøyleskur tas i bruk, vil det utvikles effektive produksjonsmetoder som reduserer de økonomiske utfordringene som begrenser utbredelsen av denne teknologien i dag. Det finnes omkring 2500 bøyleskur i Iowa hvor 25 % av USAs svineproduksjonen er (omkring 25 millioner gris årlig). Mesteparten av bøyleskurene brukes av nisjeprodusenter. Disse utgjør 5 til 8 % av produsentene, og de leverer 2 til 3 % av dyra (J. Harmon, 2007). Bøyleskur brukes i alle svineregioner i USA, og bruken til purkeoppstalling er økende. Dette skyldes delvis at kravene til bedre dyrevelferd øker også her. Mange vil få ned den individuelle oppstallingen i gjeldpurkebåser.