Publisert: 25.08.2009 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Bør være et tak i smågrisproduksjonen også

– Jeg er fortørnet over dette. Slikkonsesjonsregelverket praktiseresi dag er det egnet til å undergravetilliten til hele systemet,sier slaktegrisprodusent EgilOtto Haakull i Skjold.


– Bør være et tak i smågrisproduksjonen også

– Jeg er fortørnet over dette. Slikkonsesjonsregelverket praktiseresi dag er det egnet til å undergravetilliten til hele systemet,sier slaktegrisprodusent EgilOtto Haakull i Skjold.

Haakull sitter og leser dagens utgave avHaugesunds avis når Svin kommer påbesøk.

– Her leser jeg om en bonde i distriktetsom satser 10 millioner kroner for åbygge et nytt grisehus til 180 årspurker.Årsproduksjonen skal være 4300 smågriser.Han gjør antakelig ikke noe som erulovlig i forhold til regelverket. Men sjølfikk jeg trekk i tilskuddet fordi jeg produserte50 slaktegriser for mye i forhold tilkonsesjonsregelverket i 2008. Dette hengerikke på greip, mener Haakull.

 

Uten begrensning

 

Det er ikke så mange besetninger som produsereropp til konsesjonsgrensa i renslaktegrisproduksjon i området rundt Skjold.– Purkeringen her skaffer arbeidsplasserog slakt til Nortura Sandeid. Detmå jo være positivt at vi har produksjonsmiljøersom bidrar til lokal verdiskapning.Så skal jeg straffes med 300kroner i tilskuddstrekk per dyr hvis jegikke reduserer produksjonen min i år fordijeg har produsert 50 slakt for mye etår. Dette oppleves som meningsløst nåren ser at det i praksis ikke er noen grensefor hvor mye du kan bygge for i smågrisproduksjon.

– Hva bør skje med dette, etter dinmening?

– Jeg synes det er galt at folk som aldrihar hatt gris kan bygge nærmest utennoen form for begrensning. Det bør væreet tak i smågrisproduksjonen og. Det mågå an å regulere antall smågriser påsamme måte som vi regulerer antall slaktegriser.Vi får nok snart en ny overproduksjon,sier Egil Otto Haakull.

 

Søkte om utvidelse

 

Han søkte om å få utvide slaktegrisproduksjonensin med 300 enheter for to år siden, men det var blankt nei.– Saken ble anket inn til landbruks- ogmatdepartementet, men svaret varfortsatt nei. Mørk Eek i Østfold kan imidlertidplanlegge og bygge flere slaktegrisplasser,ser jeg. Jeg føler at de som sitterog bestemmer dette knapt vet hva somskjer og skal skje. Vi har fått kursinstruktørersom aldri har kjørt gris som skalsitte og undervise personer som har kjørtgris i 30 år om hvordan de skal gjørejobben sin. Det er altfor mye småsjeferog byråkrati i dette landbrukssystemet.Det må legges opp slik at det blir interessantog mulig å drive en lønnsom produksjon,mener Haakull.

 

Litt romsligere grense

 

Han har sjøl drevet smågrisproduksjon,men gått over til ren slaktegrisproduksjon.På den måten har Egil Otto bidrattmed å gi andre muligheten til å produsereflere smågriser.

– Nå kan de tilsynelatende produserehvor mye som helst uten noen form forgrenser. Hvorfor skal ikke også vi kunneutnytte husa våre litt bedre og produsere3-400 flere enheter ?

– Ønsker du å fjerne konsesjonsgrensahelt?

– Nei, det gjør jeg ikke. Men det kunnefor eksempel gått an å heve grensa til lameg si 2500 enheter i stedet for dagens2100. Vi som har holdt på i mange årburde ha fortrinn til å øke i forhold til nyetablerte.Jeg kan ikke starte med melkeproduksjon,men en melkeprodusentkan fortsette med det og i tillegg begynnemed gris. Det må være lov til å meneat etablerte produsenter bør ha noenfortrinn, sjøl om jeg vet at ikke alle erenige i det.

 

Fôrer seks ganger daglig

 

Sjøl driver han slaktegrisproduksjoni fire avdelinger av ulikstørrelse.

 

Det er fra 75 til 230 griser i avdelingene.Smågrisene kommer fra faste leverandører,og helst vil Haakull ha griser på32 – 33 kilo og oppover. I fjor hadde handyrlege bare en gang. Han betaler hellerekstra for tung smågris for å få gode dyr.Produksjonen går bra, og det fôres medvåtfôr seks ganger daglig. Fôringa skjerklokka 6, 9, 12, 15, 18 og 22. D et blir delvisgjort slik for å utnytte blandetanken(1100 liter), men Haakull har også enfølelses av at dette gir mindre halebitingog slossing. N år de får ferskt fôr så ofteså eter de det opp. Våtfôring har han hattsiden 1996, og det vil han ikke bytte ut.

Det ble en helt annen tilværelse, medmindre arbeid og fôrspill.– Jeg gir mye halm, strø, aviser og littsilo. Jeg prøver å variere rotematerialet.Jeg heller også vann i troa tre gangerdaglig med en slange i tillegg til niplenesom er der.– Tilvekst og fôrforbruk er bra ?– Ja, jeg synes det. Jeg er med iFelleskjøpets slaktegriskontroll. Men jegsynes jeg får for dårlig betalt for tunggris.Ellers er Haakull som andre opptattav økonomi og lønnsomhet.– Jeg planlegger å bygge om her, oger opptatt av avskrivningsreglene. Hvorforskal det være så lave avskrivningersom fire prosent? Det burde vært mulighetfor det dobbelte etter min mening.