Bondevennene i Rogaland og de andre

Hver fjerde gris i Norge produseres nå i Rogaland. Landets største grisefylke har blitt enda større. I løpet av de fem siste åra har svineproduksjonen i Rogaland økt med nærmere 30 prosent.

Det forteller mye om rogalendingenes solide og gode fagmiljø. Men det forteller også mye om rogalandsbondens pågangsmot og vilje til satsing. Det er bare å ta av seg hatten for en slik utvikling, og det er nok mange fylker som gjerne skulle ha ønsket seg litt mer av rogalandsånden.

Om utviklingen fortsetter i samme tempo de neste åra er kanskje tvilsomt. Kostnadsutviklingen har gått sin gang også i Rogaland. Spredearealet er mange steder begrenset, og om det skulle være mer å gå på der så lager konsesjonsgrensene skranker. Små tegn til avmatning kan kanskje allerede spores, og nye generasjoner bondebarn er muligens ikke like ivrige bondevenner som før. Men dette er en utvikling som mange opplever også ellers i landet. Spesielt ille har avskallinga av svineprodusenter vært i Oppland, Aust-Agder, Hordaland, Sør- Trøndelag og Troms/Finnmark. Om årets jordbruksoppgjør snur opp ned på dette gjenstår å se.

Svineprodusentene blir fortsatt færre og færre i antall, men produksjonen hos hver enkelt øker. De som satser bygger gjerne opp til konsesjonsgrensa, men mange har fortsatt mye å gå på. Statistikken for fjoråret viser at snittet nå er på 33,7 avlspurker, og at bare 10 prosent av purkeprodusentene har produksjon opp til eller over konsesjonsgrensa. Gjennomsnittet for slaktegrisprodusentene er akkurat halvparten av konsesjonsgrensa, men også her galopperer strukturutviklingen. 70 prosent av produksjonen foregår nå hos produsenter som leverer mer enn 700 slaktegriser i året.