Bondens management er gull verdt!

Bondens management er gull verdt!

Det er ingen grunn til at vi skal fortsette å ligge på omkring 15 prosent spedgristap i Norge. Hvis bonden ønsker lavere tap enn dette, må det settes inn fire konkrete tiltak omkring grising.  

Etter mange års intensivt forskningsarbeid for å øke spedgrisoverlevelsen både nasjonalt og internasjonalt, kan man slå fast at dette minst er en tre-, om ikke en firedimensjonal utfordring. Det finnes i dag en lang rekke individuelle fødebinger og gruppesystemer, hvorav flere er et godt utgangspunkt for gode produksjonsresultater. De tre andre tunge faktorene er purkas morsatferd, bondens håndtering av dyr, og sist men ikke minst bondens rutiner omkring grising. Selv om arbeidet for å forbedre purkematerialet og fødebingen er viktig, er den raskeste veien til et lavere spedgristap utvilsomt gjennom riktig og systematisk management. I denne artikkelen skal jeg peke på det jeg oppfatter som nøkkelfaktorer i så måte.

Håndtering av purker fra ung alder

Griser har en svært god hukommelse og glemmer aldri hvem som har gitt dem positive erfaringer og hvem som utgjør en trussel for deres velferd. Purker som er fryktsomme allerede fra åtte ukers alder ligger i hjel flere grisunger i første laktasjon enn purker som er tillitsfulle overfor mennesker. Dette gjør at man bør være kritisk til hvem man kjøper ungpurker av. Likevel er det betryggende for en produsent å vite at hvis man uheldigvis kjøper ungpurker fra en leverandør med sterkt fryktsomme dyr, kan man lett endre atferden ved å gi små drypp av positiv stimulering i form av vennlige klapp, en godbit og en ellers vennlig og forutsigbar håndtering (Andersen m.fl. 2006). Forskningsresultater viser at man kan oppnå 5-6 prosent reduksjon i spedgristapet ved at man har en gjennomgående positiv håndtering av dyr sammenlignet med et stell preget av slag, spark og uforutsigbare hendelser. Egne resultater viser at positivt håndterte purker med lavt fryktnivå også har en kortere grisingstid og dermed færre dødfødte.

Forutsigbar væremåte

Dessuten er det mye lettere å gå inn i fødebingen dersom purkene har positive forventninger til den som er ansvarlig for dyrestellet. Dette betyr ikke nødvendigvis at man skal snakke og klappe og gjøre så mye ekstra, men at man skal være bevisst på hvordan man flytter dyr og ellers ha en forutsigbar væremåte. I internasjonale fora møter jeg ofte en holdning om at man skal unngå mest mulig kontakt i fødebingen. Dette er etter min mening helt misforstått filosofi fordi man en eller annen gang blir nødt til å gå inn, og da er det alltid en fordel med lett-håndterlige dyr uansett besetningsstørrelse. Når man for eksempel skal bruke avløsere vil jeg også anbefale å sette en høy standard for etablerte håndteringsrutiner, og gå nøye gjennom dem. Fig. 1. Tillitsfulle purker er et viktig utgangspunkt i tillegg til moregenskaper. Her får fikserte purker i Australia prøve nye fødebinger fra Norge for første gang.