«Bøndene må skjerpe seg»

«Bøndene må skjerpe seg»

«MRSA-utbruddene i Norge kan bekjempes. Et kraftig varsku om at bøndene må skjerpe seg». Dette ble innledningen til en faglig MRSA-debatt i Norsk Veterinærtidsskrift.

Det var uttalelser fra Øystein Angen, leder for seksjon for bakteriologi ved Veterinærinstituttet i Oslo, som utøste debatten. Angen, som har lang erfaring blant annet fra Danmark, pådro seg raskt tilsvar fra andre sentrale veterinærer i det svinefaglige miljøet i Norge. Angen konstaterer i Norsk Veterinærtidsskrift at treg dansk reaksjon da MRSA dukket opp i 2007 har resultert i en situasjon hvor 60-70 prosent av svinebesetningene og avlspyramiden i landet er smittet. Det foreligger ingen konkrete planer om sanering av MRSA-besetningene. I Norsk Veterinærtidsskrift sier Angen blant annet dette; «Heldigvis kom Mattilsynet og andre fagmiljøer i Norge tidlig på banen etter MRSA-utbruddet i 2013. Mattilsynets folk har gjort en kjempejobb for å sanere besetningene», heter det blant annet. Han beskriver sitt første møte med danske svinebesetninger som ung veterinær som et sjokk. «Bøndene bestilte ti flasker med penicillin som skulle leveres ved stalldøra. De satte sprøytene selv. Jeg følte meg som en medisinlanger. Veterinærer som ikke godtok dette ble fort skiftet ut. Dette var den viktigste grunnen til at jeg valgte å slutte som praktiserende veterinær i Danmark», sier Angen blant annet. Men han sier også dette; «Mange danske bønder er kunnskapsrike og profesjonelle. Det samme er dyrlegene. Her er det mye vi kan lære, blant annet om økologisk landbruk, medisinbruk og effektiv drift i landbruket. Spørsmålet er om vi ønsker å drive stordrift i landbruket i Norge», sier bakteriologiveterinæren blant annet til fagbladet sitt.

Reagerte

To andre norske veterinærer reagerte sterkt på dette, særlig påstandene om at norske bønder må skjerpe seg, og at Mattilsynet har gjort en kjempejobb for å sanere besetningene. I et svarinnlegg til Øystein Angen skriver veterinærene Bente Fredriksen og Peer Ola Hofmo, henholdsvis Animalia, Helsetjenesten for svin og Norsvin, blant annet dette i veterinærtidsskriftet; «Angen berømmer i intervjuet Mattilsynet for å ha gjort en kjempejobb for å sanere de smittede besetningene. Vi er enige i at Mattilsynet har gjort en god jobb. Det er imidlertid ikke Mattilsynet som har sanert besetningene. Mattilsynet pålegger restriksjoner og fatter vedtak om sanering. Det er svineprodusentene som får ansvar for å utarbeide saneringsplaner og gjennomføre disse. Det har de gjort, i samarbeid med slakteriet og Helsetjenesten for svin og i forståelse med Mattilsynet. Det er svineprodusentene som må tømme fjøsene for dyr og gå løs på det omfattende arbeidet med vask og desinfeksjon. Så langt har de stilt lojale opp og gjort dette arbeidet. Overskriften som ber bøndene skjerpe seg mener vi er urimelig og uten grunnlag i virkeligheten», skriver de to.

Kunne reagert to år før

Fredriksen og Hofmo synes også at utsagnet om at «Heldigvis kom Mattilsynet og andre fagmiljøer i Norge tidlig på banen etter MRSA-utbruddet i 2013» er noe underlig epidemiologisk. «I 2008, i forbindelse med EUs baselinestudie, ble MRSA-bakterier (CC008) for første gang påvist i en norsk svinebesetning. Ingen ropte varsku, og dette funnet var i lang tid ukjent for næringen. I februar/mars 2011 ble det for første gang påvist MRSA CC398, da hos griser på et slakteri. Dette var i NormVet-programmet, og Mattilsynet ønsket å vente med å offentliggjøre dette til NormVet rapporten forelå, altså ca. et år senere. Etter påtrykk fra Veterinærinstituttet og næringen ble det til slutt gjort forsøk på å finne kilden. Den fant man ikke. Året etter, i 2012, ble det i en anonymisert undersøkelse på nytt påvist MRSA CC398. Besetningen ble ikke identifisert. Basert på Veterinærinstituttets undersøkelser vet vi nå at den varianten som ble påvist ved slakteriet i 2011 er identisk med den som ble påvist ved utbruddet på Østlandet i 2013. Bakterien som ble påvist i 2012 er identisk med den som ble påvist i Trøndelag i 2015. Mattilsynet og andre fagmiljøer kunne ha vært på banen to år tidligere», skriver Hofmo og Fredriksen.