Bonden er nøkkelfaktoren for god dyrevelferd

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har i følge Norsvin vært konkrete i sin bestilling på temaer de ønsker å få innspill på: Areal og dyretetthet, underlag, grovfôr, miljøberikelser, utegang, løsdriftssystemer, inngrep (som også innbefatter kastrering) og avl. I tillegg har Norsvin tatt for seg andre temaer som de mener er viktige. 

– Innspillet følger opp bestillingen fra LMD og sier noe om retningen for å forbedre dyrevelferden hos gris i Norge, sier organisasjonssjef Gyda Gaarder Tøraasen i Norsvin. Hun har ansvaret for dyrevelferd i organisasjonen og for Norsvins høringsinnspill.

Norsvin er opptatt av at når krav eller tiltak for å bedre dyrevelferden innføres, kan det gi konsekvenser på andre områder også.  

– Det kalles målkonflikter. Det betyr at det er det viktig å vurdere alle sider av en sak. I tillegg til klare dyrevelferdsaspekter, må også forhold rundt økonomi, miljø- og bærekraft og praktisk produksjon vurderes. Dette er også departementet opptatt av, sier Gaarder Tøraasen.

Gyda Gaarder Tøraasen har ansvaret for Norsvins høringsinnspill og har ansvaret for dyrevelferd i organisasjonen. Foto: Norsvin

Bonden sjøl
I Norsvins innspill har de også lagt vekt på generelle faktorer som påvirker velferden. Gaarder Tøraasen mener at den viktigste driveren for god dyrevelferd er bonden sjøl.

– Det er bonden som går i fjøset hver dag og steller dyra. Du kan ha så fancy systemer du vil. Hvis ikke bonden klarer å følge opp, hjelper ikke systemene. Lønnsomhet, et sosialt liv, overskudd og tilstrekkelig tid, gir bedre helse for bonden og påvirker alle aspekter ved dyrehold. Det er viktig at tiltak som har store økonomiske konsekvenser ikke reduserer lønnsomheten. Bonden må ha god nok økonomi og tid til å gjøre nødvendige forbedringer i fjøset. Kanskje bonden som har tilstrekkelig med tid ser og kan følge opp ting i drifta som han eller hun ikke ville gjort dersom presset på tid og økonomi er for stort, sier Gaarder Tøraasen.

Må se helheten
Det endelige innspillet er basert på tilbakemeldinger fra medlemmer, diskusjoner i fylkesstyrene, møte med fylkeslagsledere og behandling i styret. 

– Noen medlemmer vil nok mene at Norsvin går for langt i innspillet, mens andre mener vi burde gått lenger. Det er viktig å se helheten og være balanserte i en prosess som skal ta for seg dyrevelferd i framtida. Dyrevelferdsmeldinga skal sette retningen i dyrevelferden for gris i mange år framover. Forrige melding varte i 20 år, sier Gaarder Tøraasen. 

Hovedpunktene i Norsvins innspill er forhold som gir bedre dyrevelferd for alle griser, bonden som nøkkelfaktor, lønnsomhet, avl, dyrehelse og at grisen får oppfylt sine artsspesifikke behov. Norsvin peker også på at nye krav må konsekvensutredes, basere seg på både forskning og praktisk erfaring fra bønder og andre fagpersoner i næringa, og være gjennomførbare. Temaene i innspillet tar for seg påvirkning på dyrevelferd, målkonflikter og forslag til løsninger, i tillegg til en liste over faktorer og tiltak for god dyrevelferd.  

– Norge ligger foran mange andre land i EU når det gjelder dyrevelferd. Å ligge foran tror jeg er en forutsetning for at vi skal ha kjøttproduksjon i Norge. Hvis ikke, kan det fort bli import som gjelder, sier Gaarder Tøraasen.

Demokratisk prosess
Landbruks- og matdepartementet vil nå ta med seg alle innspillene og bruke vinteren på å skrive dyrevelferdsmeldinga. Stortingsmeldinga om dyrevelferd sendes så til behandling i nærings­komiteen utpå vårparten. Næringskomiteen vil avholde høringsmøter og sender etter dette sin innstilling til behandling og avstemning i ­Stortinget.

– Selv om det har vært lagt ned et stort arbeid i innspillene, er det fremdeles en jobb å gjøre opp mot den politiske prosessen. Og her kan alle bidra. Vedtakene i Stortinget vil bestemme hvilke forslag som blir utviklet som forslag til regelverkskrav. Eventuelle nye krav blir behandlet i en vanlig demokratisk prosess med høringsrunder. Toget har derfor ikke gått, men det kommer til å bli en prosess der Norsvin og andre må jobbe opp mot politikere for å få dem til å forstå betydningen og konsekvensene av de forskjellige kravene eller tiltakene, sier Gaarder Tøraasen.

Her kan du lese innspillet fra Norsvin i sin helhet.