Bondelagsleder satset åtte millioner på gris

Bondelagsleder satset åtte millioner på gris

Egil Hoen fra Øvre Eiker er ny bondelagsleder i Buskerud. Han og kona Ingvild har nylig satset over åtte millioner på nytt grisehus.

Vi er på Øvre Hoen ved Hokksund. Våronna er i full gang, og Ingvild og Egil Hoen har 2000 dekar å så. I tillegg finnes det ammekyr her, og gården fikk nylig griser med satellittbesetning. De får 40 purker hver 16. uke der 400 av grisungene hver pulje fôres fram til slakt.

– Vi tok over gården i 2003 og tenkte allerede da på å starte med gris. Ingvild er fra gård med gris ved Steinkjer, og grisen passer også best til å foredle kornet vi dyrker. Kanskje kan hjemmemaling bli aktuelt, sier Egil. Men satsing på gris ble det ikke før i 2012. Da var det to gårder i samme bygd som satset.

– Vi har begge helt like satellittbesetninger og har bygd nesten identiske grisehus, forteller Hoen.    

Entrepenører fra Rogaland

Grisehuset har 40 FT25- binger på 2,50 x 3,40, og har også 40 slaktegrisbinger beregnet for 10 griser. Selve huset er nesten 1300 m2, eller måler drøyt 58 x 20 m pluss et utbygg med servicerom midt på ene langveggen. Huset er bygd i egen regi. Betongelementer er fra Rogaland. Betong og snekkerarbeider er også satt bort til firma fra Rogaland. Innredning er fra Reime/AK-maskiner. Alle bingene har tverrtro og våtfôring. Her er Datamix resteløs våtfôring. Takhøyden i grisehuset er 2,8 meter. Det er  vakuum gjødselsystem og smågrishjørne med varmelampestyring.

Intelligent varmelampestyring

Det som er litt spesielt i grisehuset er Vengs intelligente varmelampestyring. Det fungerer slik at varmelampene slår seg av og på slik at temperaturen i smågrishjørnet blir stabil. I praksis er varmelampene på bare kanskje 20 prosent av tida. Systemet er også programmert slik at temperatur i smågrishjørnet starter på 30 grader ved grising for så å synke noe hver dag. 

– Vi er veldig godt fornøyd med varmelampestyringen. Den fungerer bra, gir optimale forhold for smågrisen og vi sparer strøm, sier Hoen.

Format Fødsel

Grisehuset ble tatt i bruk desember 2012, og fjoråret er første driftsår i grisehuset. Resultatene har vært gode.

– Vi har 12,5 avvente og bra tilvekst på slaktegrisen, forteller Hoen. De har hatt kraftfôr fra Felleskjøpet, og verdt å merke seg er bruken av nye Format Fødsel til purkene.

– Vi gir det manuelt opp til halve rasjonen i ukene før grising og synes det har en positiv effekt, sier Hoen. Slaktegrisen får Vekst 120 fram til ca 70 kg og deretter vekst 110. Kjøttprosenten har vært noe lav, eller 60,1 prosent. Fôrforbruket til slaktegrisene er registrert til 2,64 FEn per kg. tilvekst, og daglig tilvekst er 1049 gram. Den andre satellitten med tilsvarende bygg og løsning har også gode tall, men de bruker Norgesfôr.  

7,6 millioner

Prisen på grisehuset endte på ca. åtte millioner. Trekker en fra tilskudd på 800 000 kr. og plusser på egeninnsats på ca 400 000 ender prislappen på 7,6 millioner. Regner vi 20 års avskrivingstid og fem prosent rente pluss 80000 i andre faste kostnader/vedlikehold, får vi en årlig kostnad på kr 650 000.

Nå blir satellittbesetninger litt spesielle i forhold til økonomi. I regnskapet får Hoen tre innsett i 2013, men i praksis skal et driftsår bli 3,25 innsett. Det er også det vi har regnet på. I dette tilfelle må en også regne dekningsbidrag både som satellitt og som slaktegrisbesetning. Hvis vi bruker et dekningsbidrag på ca. 300 kr. per slaktegris og 3300 per satellittkull, ender vi på 820 000 kroner totalt. Da har vi brukt høyere tall enn i Norsvins kalkyler, men Hoen har gode resultater og vi ender opp omtrent der Hoen tror de er.

Hvis dette kan stemme sitter Hoen igjen med 170 000 kroner til dekning av eget arbeid i 2013. Nå er 2013 et svakt svineår økonomisk, men det kan 2014 også bli. Regnestykket viser at selv med gode resultater blir marginene ved bygging av grisehus små. Selv med byggetilskudd kan det bli negativt. 

Spent foran jordbruksforhandlingene

Både som bondelagsleder og korn, storfe og svinebonde er Egil Hoen ekstra spent foran årets jordbruksforhandlinger.

– Men det er det nok mange som er, sier Hoen. En kan si mye om ny regjering og Listhaug som landbruksminister, men Hoen velger å tenke positivt.

– Landbruket har fått veldig mye medieoppmerksomhet. Plutselig vil media ha reportasjer og debatter om svært mye som har med landbruk å gjøre. Det må vi klare å utnytte til noe positivt, sier Hoen.