Bondebærekraft på norsk

Nr. 2 – 2020

De fleste har fått med seg at verdens utslipp av klimagasser skal kuttes med 40 prosent innen 2030. Det betyr at mye skal gjøres i løpet av ti vekstsesonger og ti norske avlinger. Dette er i hvert fall Parisavtalens mål for hva som må skje for å innfri FNs krav til en bærekraftig morgendag. Norsk landbruks bidrag i klimadugnaden er å kutte fem millioner CO2.akvivalenter i inneværende tiår.

– Sett høyere mål
Mange toppfolk både innenfor og utenfor landbruket hadde innspill til hvordan dette kan nås. Schibsteds administrerende direktør Kristin Skogen Lunds råd var at en ikke skal være redd for å sette seg høye mål. Da er det også større sjanse for at en greier å strekke seg litt lenger enn det en ser for seg ved første øyekast. Skogen Lund er også den ene av de to norske medlemmene i The Global Commission on the Economy and Climate. I fjorårets rapport fra FN-kommisjonen ble nettopp landbruket trukket fram som en viktig framtidsnæring i jobben med å nå klima- og bærekraftsmålene.

– En del av løsningen
Andre innledere hadde mer konkrete forslag til løsninger, som for eksempel Kåre Gunnar Fløystad i N2 Applied. Han vil gjøre norske bønder selvforsynt med klimavennlig gjødsel ved bruk av husdyrmøkk, luft og fornybar energi. Også unge tanker om bedre bærekraft ble løftet fram. Amund Grytting, 14. generasjon fra en gard i Gudbrands­dalen er også gründer av Young Sustainable Impact. Dette er en internasjonal organisasjon med grener i 170 land. Den driver et innovasjonsprogram for unge talenter med vilje og evne til innovasjon for å nå FNs bærekraftsmål. Og dette bør helst skje på en lønnsom måte også, sa Grytting.

NIBIOs Arne Bardalen var også opptatt av å oversette klimarapporten fra FN til norsk.

– Den viser oss hvor viktig forvaltningen av norske landarealer er for å ­mestre alle disse utfordringene. Norsk landbruk er en del av løsningen, ikke problemet. Det har aldri vært mer interessant å være i landbruket enn nå, mente Bardalen, og minnet om at landbruk er utendørsidrett. Er det noen som er avhengige av klimaet så er det folk som lever av å produsere mat, sa Bardalen.

Kjøttvegring
– Noen kutter kjøtt fra menyen av ­klimahensyn. Alt tyder likevel på at det fortsatt vil bli spist kjøtt både i Norge og ellers i verden framover. I denne diskusjonen er det viktig å vite at norsk kjøtt produseres mer klimavennlig enn kjøtt fra de fleste andre land i verden, sa Veterinærinstituttets direktør Gaute Lenvik.

– Omregnet i såkalte CO2-enheter per kilo produsert storfekjøtt ligger verden i snitt på 46, mens Norge ligger på rundt 17. Klimagassutslippet til den norske kua er derfor en tredjedel sammenlignet med storfe på verdensbasis. Også for svin og sau ligger Norge klart lavere enn gjennomsnittet, sa Lenvik.

Han mener at det bør jobbes mye mer med å dokumentere den totale samfunnsøkonomiske gevinsten av den gode norske dyre- og plantehelsa i Norge.

Mat og Landbruk har etablert seg som Norges største og viktigste konferanse for landbruksnæringen. Over 350 deltakere fra hele verdikjeden deltar hvert år, og det er Norsk Landbrukssamvirke som står bak arrangementet.