Bogsår og dyrevelferd engasjerer svinedyrlegene

Bogsår og dyrevelferd engasjerer svinedyrlegene

Dyrleger og svinespesialister er opptatt av bogsår og dyrevelferd. Flere produsenter blir i Danmark politianmeldt for brudd på dyrevernloven hvis graden av bogsår er for høy.

Engasjementet kom klart fram på spesialistutdanningen som Den Danske dyrlegeforening arrangerer (se egen rammesak) om svineproduksjon og svinesykdommer.

En av gjesteforeleserne var Peter Sandø, filosof og professor ved Det biovidenskablige fakultet for fødevarer, veterinærmedicin og naturressourcer ved Københavns universitet i Danmark. Han hadde et innlegg om hvordan forbrukenes holdning til husdyrhold og produksjon av mat har endret seg gjennom tidene, og hvordan dyrevelferd har blitt et stort tema på den politiske arena. Dyrevelferdsbølgene har gått høyt i Danmark, og gjør i særlig grad det fortsatt når det gjelder bogsår. I Danmark blir det slått hardt ned på bogsår. Grad 3 og 4 vurderes som brudd på dyrevernloven og medfører politianmeldelse. Den store diskusjon går derfor ofte på om bogsårene man ser skal defineres som grad 1 – 2 eller 3 – 4. Et stort dilemma i praksis er ofte at bogsår av grad 3 og 4 nesten kan komme eksplosivt, derfor er det flere som mener at bogsårene utvikles innenfra.

Uansett er dette er et problem når en bonde eller veterinær vurderer bogsår hos purkene til grad 1 eller 2, og at hun dermed kan sendes til slakt, men hvor man på slakteriet dagen etter vurderer graden av bogsår til en grad 3 –4. Dersom veterinæren har skrevet slakteattesten står han i så tilfelle i fare for å bli politianmeldt.

Veterinærer i knipe

Flere veterinærer ser det svært vanskelig å være pålagt å anmelde egne produsentene dersom det kan finnes alvorlige tilfeller av bogsår i en besetning. For flere veterinærer er det et stort dilemma. Skal man anmelde sin kunde når man i forkant ser en positiv utvikling ?

Bogsår er ikke noe nytt problem i Danmark, men etter at det har kommet på den politiske dagsorden har det fått mer fokus. Og selv om danske veterinærer er veldig lei av at hele næringen kommer i medienes søkelys, ser man absolutt en positiv utvikling. Den positive utvikling bekreftes også ved at antallet politianmeldelser er halvert det siste året. Hvor mye bogsår en har i Danmark på besetningsnivå er dog ikke helt klarlagt, men etter at kurset var på besøk i en svensk purkering var flere av de danske kursdeltagerne overrasket over den høye frekvensen av bogsår der. De var ikke i tvil om at forekomsten av bogsår i stor utstrekning er et spørsmål om fokus for de danske kolleger, og sett i bakspeilet, etter alt mediestyr og politisk ballspill, skulle næringen kanskje ha vært litt mer våken fra starten av, forteller flere.

En av tre også i Sverige

Ved gjennomgang av svensk griseproduksjon kom vi også inn på temaet bogsår. Niels Holmgren fra den Svenska Djurhälsovården viste resultat fra en mindre studie i 16 svenske besetninger, som inkluderte 725 purker og hvor bogsår og hold var vurdert ca. én uke før avvenning. Her hadde rundt 34 % av purkene bogsår i en eller annen grad, og ca. åtte prosent hadde grad 3 eller 4. Han viste dessuten at det var en sammenheng mellom hold og forekomst av bogsår. I Sverige er ikke bogsår ikke like mye i fokus som i Danmark, men flere av de danske anbefalingene går igjen, som for eksempel hold på purkene. Man har dessuten sett en positiv effekt ved egen rekruttering; å ikke rekruttere fra purker som tidligere har hatt bogsår.

Hva med Norge?

Her i Norge gjorde Helsetjenesten for Svin i 2004 en undersøkelse for bogsår på ulike slakterier, og fant at 10-11% av purkene hadde bogsår. Undersøkelsen forteller ikke noe om hvor mye bogsår vi har ute i besetningene, og spørsmålet er derfor om vi i Norge har et akseptabel nivå av bogsår?

Jeg kan godt sitte igjen med en følelse av vi på flere områder har mistet litt fokus, og jeg ser flere steder veldig pressete produksjonssystemer. Jeg tror derfor at der er mye å gjøre for Helsetjenesten for Svin i tiden fremover for å holde trykket på dyrevelferd, herunder bogsår.

Av anvendte tiltak mot bogsår som brukes på fjøsgulvet i Danmark er bl.a.:

• Bedre hold. En ser generelt et bedre hold enn for et år siden.

• Underlag, hvor det er behov, og om mulig legge ut gummimadrass.

• Salvebehandling. Man har gode erfaringer med salve som inneholder sink, og flere blander sin egen salve med spenesalve og tilsatt vanlig sinkoksid som brukes ved avvenningsdiaré. Det er viktig at det kun smøres et tynt lag, og to ganger daglig.

• Klesklyper på purkekortet. En klype festes på purkekortet på den side purka har bogsår. Dermed kan en gå fort gjennom fjøset for å sjekke og påsmøre salve/kremen to ganger om dagen.

• Notering av bogsår på purkekort, og eventuelt hvilken side purka har hatt bogsår. Har ei purke bogsår på en side settes den i en boks/binge som vender motsatt ved neste grisning.

• Om det er flere ansatte, er det en person som tildeles spesielt ansvar for bogsår.

Svinespesialister

Den Danske dyrlegeforening har i flere år stått som arrangør av en særskilt spesialistutdanning vedrørende svineproduksjon og svinesykdommer, og som en del av det nordiske samarbeidet er det også adgang til å delta for veterinærer fra Norge og Sverige. Kurset går over to år fordelt på 12 samlinger à 4 – 5 dages varighet. På kurset er en i alt 22 deltagere, hvor selvsagt flertallet kommer fra Danmark. I tillegg kommer tre fra den Svenska Djurhälsovården. Fra Norge deltar Sigve Berland, praktiserende veterinær på Jæren, og Karl Kristian Kongsted fra Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund. I september hadde de sin 7. samling, og hovedtema denne gangen var dyrevelferd.