Bogsår i sentrum i år

Bogsår i sentrum i år

Bogsår hos purker er kanskje et av de største velferdsproblem i norsk svineproduksjon. I 2007 kommer dette ekstra i søkelyset. En større undersøkelse mot slutten av året vil vise om forekomsten har blitt mindre.

Bogsår er sår på utsiden av skulderbladet hos puker. Såret kan omfatte bare huden eller det kan gå dypere ned i underhudsvevet. I alvorlige tilfeller kan bogsår gå helt inn til knokkelen i skulderbladet. Uansett medfører både små og store sår smerte hos purkene.

Bogsår oppstår som regel i dieperioden. Mindre sår gror som regel i den påfølgende drektighetsperioden.

– Men purker som har hatt bogsår vil normalt få det igjen i seinere dieperioder, sa tidligere leder Børge Baustad i Helsetjenesten for Svin under husdyrforsøksmøtet nylig.

En undersøkelse fra 2004 av over 3000 purker på fire ulike slakterier i Norge viser at ca 10 prosent av slakta purker har bogsår. Av disse var 1,6 prosent dype eller alvorlige bogsår.

Det ble ikke registrert forskjell i antall bogsår mellom årstider. Et av slakteriene pekte seg ut med noe lavere forekomt av bogsår, men ellers var det nokså likt hos alle (se Svin nr 1 2005). En undersøkelse fra Danmark i 2003 viste at 12 prosent av purkene der hadde bogsår. Danskene har nå stort fokus på bogsår for å redusere antall tilfeller.

Nå betyr ikke tallene fra 2004 at 10 prosent av alle purker i Norge har bogsår. Slike sår er en viktig årsak til at purker utrangeres og det var 10 prosent av de utrangerte purker som hadde bogsår. Men undersøkelsen viste at dette uansett er et betydelig velferdsproblem.

– Kanskje et av de største velferdsproblemene vi har i norsk svineproduksjon i dag, undrer Baustad.

Store tynne purker har bogsår

Undersøkelsen fra slakteriene viste også at hold har mye å si for bogsår. Tynne purker får klart lettest slike sår. I tillegg betyr størrelse noe.

– Det er som regel de store og tynne purkene som får bogsår. Mindre purker i godt hold er lite utsatt for dette, sier Baustad. I tillegg betyr tidligere bogsår samt vekttap i dieprioden økt risiko for bogsår. Purker som har hatt flere kull er også mer utsatt enn ungpurker.

Bedre i 2007?

Helsetjenesten for svin har siden 2005 hatt som mål at forekomsten av bogsår skal halveres. Dette året vil de ha et ekstra fokus på bogsår.

– Vi håper mer trykk på informasjon pluss enkelte andre tiltak vil vise en betydelig bedring av situasjonen i forhold til 2004, sier Mona Gjestvang, leder i Helsetjenesten for Svin. Av andre tiltak vurderes for eksempel obligatorisk rådgivning hos produsenter som leverer mange purker med bogsår.

Svaret på om dette peker riktig vei kommer snart. Mot slutten av året eller tidlig neste år skal det igjen være en stor undersøkelse av purker som slaktes.

Grader av bogsår

1.     Skade begrenset av overhud, event. moderat sårskorpe

2.     Skader som omfatter hele hudtykkelsen 

3.     Skader som går ned i underhudsvev, produksjon av arrvev

4.     Skade med blottlagt knokkel

Alvorlige skader av grad 3 og særlig 4 er mer sjeldne. I undersøkelsen fra 2004 hadde 1,3 prosent av purkene skade i grad 3 og 0,3 prosent i grad 4.

Tre tiltak mot bogsår

– God fôring slik at dyra er i jevnt hold, også på slutten av dieperioden. – Jevnt og mykt underlag slik at trykkskader fra underlaget blir redusert. Dette betyr konkret at du bør la halmen ligge i 14 dager etter grising hos utsatte purker. – Bruk av salve ved begynnende bogsår.