Bogsår – hva vet vi om dagens situasjon?

Bogsår – hva vet vi om dagens situasjon?

Tall fra foredlingsbesetningene tyder på at over 20 prosent av norske purker har bogsår ved avvenning. Sammenhengen mellom bogsår og hold ved avvenning synes åpenbar.

Undersøkelsen fra norske slakterier i 2008 viste at vi hadde fått en fordobling i forekomsten av bogsår sammenlignet med fire år tidligere. I 2008 hadde over 20 prosent av purkene bogsår og 5 prosent av purkene hadde alvorlig grad av bogsår (grad 3 eller 4). Både undersøkelsen fra 2004 og 2008 er foretatt på tilfeldige purker på slakteriene. Men hva vet vi om forekomsten av bogsår ute i besetningene?

Ingris

Fra 2007 ble det mulig å registrere bogsår og hold i Ingris. Registreringsmuligheten er tilgjengelig for alle, men det er foreløpig stort sett bare foredlingsbesetningene og enkelte purkeringer som har tatt muligheten i bruk. Registreringene skal gjøres i forbindelse med avvenning.

Avlsarbeidet

Høsten 2010 inkluderte Norsvin egenskapen bogsår i sitt avlsmål. Dette kan vi gjøre fordi de enkelte besetninger samler inn data som er konsistente; arvegraden er så høy som 15 prosent. Dette er bra for en subjektivt registrert egenskap. En arvegrad på 15 prosent betyr at 15 prosent av variasjonen vi ser skyldes gener, resten miljø. Den genetiske sammenhengen (korrelasjon) mellom hold ved avvenning og bogsår er på 0,56, altså relativt høy.

Foredlingsbesetningene

Hold ved grising, hold ved avvenning og bogsår har vært obligatoriske registreringer i Norsvins foredlingsbesetninger med landsvin siden 2009. Blant førstekullspurker finner man bogsår hos ca. 22 prosent av dyrene, mens frekvensen hos purker med 2. kull er på hele 32 %. Frekvensen av alvorlige bogsår er også høyere i denne gruppen med 4,7 prosent, mot 2,3 prosent blant førstekullspurkene (Figur 1). Frekvensen av bogsår har vært relativt stabil de tre årene vi har data fra. Det ser riktignok ut til å være en tendens til nedgang i frekvensen blant tredjekullspurker, men dette baserer seg på svært begrenset datamateriale da foredlingsbesetningene har få purker i denne kategorien. Figur 2a viser prosentfordeling av bogsår for de ulike holdpoengene for førstekullspurker ved avvenning. Ut ifra figurene synes sammenhengen til bogsår åpenbar og effekten av hold er signifikant. Dette gjelder også når vi snakker om hold ved grising. I statistiske modeller forklarer imidlertid variasjonen i hold relativt lite av den fenotypiske variasjonen vi observerer for bogsår. Dette gjelder særlig for hold ved grising. Dette betyr ikke at ikke hold ved grising er viktig, men at også andre miljøfaktorer virker inn. Det er viktig å sikre at purka har godt nok hold ved grising, men også at den ikke er for feit. Enda viktigere er det å sørge for at ikke purka taper for mye i hold gjennom dietida.

Purkeringer

Hos fire purkeringer er det gjort registreringer av bogsår (Figur 3), og i tre av disse er det også registrert hold ved avvenning. Vi vet ikke hvor fullstendige registreringene har vært, dermed er det knyttet en viss usikkerhet til dataene. Frekvensen hos purkeringene – fra 4 prosent til 14 prosent – er lavere enn de rapportert av foredlingsbesetningen. Frekvensen har også økt fra et år til neste, noe som kan skyldes mer dedikert registrering og ikke nødvendigvis en reell økning i forekomsten. Forskjellen mellom foredlingsbesetninger (landsvin) og purkeringer (hybridpurker) kan også bero på raseforskjeller. Data fra purkeringene kan likevel gi oss en del verdifull informasjon, ikke minst om sammenhengen mellom bogsår og hold (Figur 2b).

Forskjeller mellom satellitter

Hos tre av purkeringene er dataene lagt inn på en måte som gjør det mulig å sammenligne de enkelte satellittene innen ringen. Bogsår er registrert i navet når purkene kommer tilbake dit, dermed er registreringen gjort likt for alle satellittene innen et nav. Her ser vi at det er svært store forskjeller mellom satellittene, fra nærmest ingen registrerte bogsår til sår hos en høy andel av purkene. Dette viser at det er mulig å gjøre noe med problemet på besetningsnivå.

Effekt av hold

Det mest interessante vi får ut av dataene fra purkeringene er dokumentasjon av sammenhengen mellom bogsår og hold (Figur 2b). Selv om andelen dyr i de laveste og høyeste holdklassene er svært begrenset, viser tallene likevel svært klare trender. Ved en bedring av holdet ved avvenning, går frekvensen av bogsår kraftig ned. Mens bogsår ble registrert hos 26 prosent av purkene i holdklasse 2, var tallene for holdklasse tre bare seks prosent. Også andelen alvorlige sår (grad 3 og 4) ble betydelig redusert når holdet ble bedre. Forekomsten av bogsår totalt var i dette materialet 13,1 prosent. Disse tallene underbygges også av tall fra foredlingsbesetningene (figur 2a).

Reell forekomst

Vi skal være klar over at registreringene ute i besetning gjøres på det tidspunktet i syklusen hvor forekomsten av bogsår er høyest, nemlig ved avvenning. Dette er naturligvis tilsiktet, da vi ønsker å fange opp tilfellene når de er der. Det betyr imidlertid at tallene ikke kan brukes som et mål på hvor mange purker som har bogsår til enhver tid. Dette tallet vil være mye lavere. Tall fra Sverige viste at forekomsten av bogsår hos høydrektige purker var 2 prosent, mens tallet for purker i 4. og 5. laktasjonsuke var 17,9 prosent.

Verdien av å registrere

Jo flere som registrerer hold og bogsår ved avvenning, jo sikrere tall kan vi få for den reelle situasjonen i svinepopulasjonen vår. Den viktigste effekten ved å registrere er imidlertid at vi setter fokus på hold og bogsår og at den enkelte dermed blir bevisst situasjonen i egen besetning. Det er imidlertid viktig at vurderingene gjøres så riktig og likt som mulig, og at registreringene føres korrekt i Ingris. For råd og opplæring i den praktiske vurderingen av hold og bogsår kan du kontakte din helsetjenseteveterinær/konsulent. Spørsmål om innlegging av data i Ingris rettes til Ingris brukerservice. Vi vil imidlertid ta opp dette i et senere nummer av Svin.