Bogsår hos purker

Bogsår hos purker

Siste året har vi opplevd et enormt fokus omkring bogsår hos purker i enkelte land, først og fremst Danmark. Der tas det i bruk drastiske virkemidler for å få bort bogsår.

Der har en opplevd politianmeldelser av både svineprodusenter som har purker med bogsår i besetningen, og veterinærer som arbeider i slike besetninger. Hvordan er så situasjonen hos oss?

SAMMENSATT PROBLEM

Bogsår oppstår på grunn av trykk mot underlaget. Dette fører til nedsatt blodsirkulasjon, noe som igjen kan gi lokal vevsdød. Bogsår kan dermed sammenlignes med liggesår hos mennesker. En årsak til at gris er sterkt utsatt for å få bogsår, er at skulderbladkammen har en tydelig utvekst (skulderbladsknuten) som er mer markert hos gris enn hos andre dyr. Det er over denne utveksten bogsår oftest utvikles.

Bogsår er mest vanlig hos tynne purker og der det brukes lite strø. Det er også individuelle forskjeller mellom dyr, enkelte dyr er mer utsatt for å utvikle bogsår enn andre. Dette skyldes trolig ulik anatomisk utforming av skulderbladet eller ulik fordeling av bindevev og fett i vevet. Bindevev og fett bidrar til å «polstre» skulderbladet. Det kan heller ikke utelukkes at forskjeller mellom dyr skyldes ulike måter å ligge på. Dyr med sjukdommer som fører til at de ligger mye, halthet eller andre tilstander, er særlig utsatt for bogsår.

Bogsår oppstår oftest i slutten av sugeperioden. I løpet av den påfølgende drektighetsperioden kan mindre bogsår gro til, men et dyr som har hatt bogsår én gang vil ofte utvikle bogsår på nytt i løpet av senere sugeperioder.

BETYDNING

Bogsår hos purker er av stor betydning for hele svinenæringen: – Bogsår er smertefulle, og er dermed et dyrevelferdsmessig problem.

– Forekomst av bogsår har en negativ økonomisk effekt fordi:

– de kan føre til nedsatt melkeproduksjon og dårlige produksjonsresultater – purker med bogsår må sjaltes ut.

– Bogsår har betydning for kjøttkontrollen: Dype bogsår kan medføre delvis eller full kassasjon av slaktet.

– Bogsår kan føre til en kvalitetsforringelse av slaktet. – Alvorlige bogsår ser stygt ut, og vil bidra til å skape et negativt bilde av næringen.

FORHOLDENE I NORGE

I Handlingsplan for dyrevelferd, som ble vedtatt av Norsvin sammen med de andre organisasjonene i svineproduksjonen i 2001, er bogsår hos purker tatt med som ett av flere kritiske punkt.

I løpet av det siste året har Helsetjenesten for svin organisert en registrering av forekomst av bogsår hos slakta purker. Registreringen foregikk ved fire store norske slakterier. I samarbeid med kjøttkontrollen ble alle purker som ble slakta i to perioder nøye undersøkt med henblikk på bogsår. De to periodene var fire uker om vinteren, i februar-mars 2004, og fire uker om sommeren, i august-september 2004. Undersøkelsen foregikk ved at kontrollveterinæren i forbindelse med undersøkelsen av purker før slakting, den såkalte ante mortemundersøkelsen, undersøkte alle purkene spesielt for bogsår. I tillegg til at bogsår ble registrert, på både høyre og venstre side av dyret, ble også holdet og størrelsen på alle dyr notert.

For registreringen av bogsår ble det brukt en skala fra 0 til 4, der 0 var dyr uten sår, og 4 var griser med dype sår. Dette er den samme graderingen som har vært brukt i Danmark ved registrering av bogsår.

Totalt ble 3039 purker undersøkt, 1676 i vinterperioden og 1363 i sommerperioden. Materialet er ikke ferdig oppgjort ennå, men de viktigste resultatene, nemlig forekomst av ulike grader av bogsår, er summert opp. Disse resultatene er gjengitt i tabell 1.

Det var forholdsvis liten forskjell mellom sommer og vinter, derfor er bare sumresultatene gjengitt for de enkelte slakteriene for de to periodene. Totalt ble det registrert bogsår hos 10,4% av alle purker. Flest purker hadde som ventet de letteste gradene av bogsår, grad 1 og 2. Det var svært få dyr, totalt bare 11, som hadde grad 4 av bogsår. Uten at materialet er analysert statistisk, var det tydelig at tynne purker har mest bogsår.

Resultatene her er sannsynligvis ikke representative for forholdene ute i besetningene, fordi bogsår ofte er en utsjaltingsårsak, slik at det vil være mer bogsår hos purker som blir slakta enn hos de som er i besetningene. Purker blir som regel slaktet umiddelbart etter avvenning, og det er på dette tidspunktet det er aller mest bogsår.

Hvis vi sammenligner med en tilsvarende undersøkelse som er blitt gjennomført i Danmark, var det der noe mer bogsår, 12,4%, men dobbelt så høy prosent av purkene i Danmark hadde sår av grad 4.

HANDLINGSPLAN FOR BOGSÅR

Styringsgruppen for handlingsplan for dyrevelferd hos gris mener at bogsår hos purker er noe som bør forekomme i minst mulig grad. Resultatene som er gjengitt ovenfor, viser at vi har et problem med bogsår også i Norge. Det er derfor laget en handlingsplan for bogsår i Norge. Planen har som hovedmål at i løpet av en to-års periode, fra 2005 til 2007, skal forekomsten av bogsår reduseres med 50%. Tiltaksplanen mot bogsår presenteres i en oppfølgende artikkel i neste nummer av Svin.

HVA BØR GJØRES I NORSKE SVINEBESETNINGER FOR Å UNNGÅ BOGSÅR?

Planen pålegger alle som har en rolle i svineproduksjonen et ansvar for å få ned forekomsten av bogsår. Hovedansvaret ligger hos de som har ansvaret for dyra til daglig. Også rådgivere og veterinærer har et ansvar for å ta bogsår alvorlig, og det skal informeres om bogsår slik at fokus blir satt tydelig på problemet. Det må settes i verk ulike tiltak i besetningene for å unngå at bogsår oppstår, men følgende tre hovedtiltak vurderes som særlig viktige:

– God fôring, slik at dyr er i jevnt hold også på slutten av sugeperioden. – Mykt underlag, slik at trykkskadene fra underlaget blir redusert. – Dyr som ligger ekstra mye må tas spesielt vare på, slik som purker med dårlige bein eller annen sjukdom.

Med økende krav til produktivitet hos purkene blir det en ekstra stor utfordring å holde purkene i jevnt hold gjennom hele sugeperioden. Bruk av grovfôr i drektighetsperioden vil trolig være gunstig for å øke fôropptaket i sugeperioden. En variert fôring med bruk av energirike og smakelige fôrslag er viktig i den tiden purka skal melke mye.

Underlaget i bingene er viktig, både i drektighetsavdelingen, men særlig i fødeavdelingen. I kufjøs er det i dag vanlig med liggematter, og i holdforskriften for storfe er det et krav at kyr skal ha tilgang på liggeplasser med mykt underlag. For gris er det behov for utvikling av solide liggematter som fungerer godt, spesielt i fødebinger.

Purker som ligger mye er ekstra utsatt for å utvikle bogsår. Slike purker må tas ekstra godt hånd om, slik at det ikke oppstår bogsår. Det er i dag et krav at alle nybygde grisehus skal ha binger der en kan ta vare på sjuke dyr eller dyr som ellers har behov for ekstra tilsyn og stell. I eksisterende grisehus gjelder dette kravet fra 2006. Slike binger skal være ekstra godt utstyrt med strø.

Alle bogsår skal behandles. Alvorlige bogsår, grad 2, 3 og 4, skal tilses av veterinær, og det er veterinæren som avgjør hvordan de skal behandles. Men dyr med dype bogsår, grad 3 og 4, skal ut av huset så raskt som praktisk mulig. Dette fordi slike sår representerer en plage for dyrene, og risikoen for at de vil oppstå på nytt er svært stor, selv ved en tilsynelatende helbredelse.

Målet om at forekomsten av bogsår skal reduseres med 50% i løpet av to år, er en utfordring for næringen, men sammen skal vi klare det!

Bogsår hos purker ble gradert etter følgende skala:

0) Ingen skader eller ferske skader forårsaket av slagsmål. 1) Skader begrenset til overhud, eventuelt med moderat sårskorpe. 2) Skader som omfatter hele hudtykkelsen, eventuelt skorper og moderat produksjon av granulasjonsvev. 3) Skader som går ned i underhudsvev, produksjon av granulasjonsvev. 4) Skade med blottlagt knokkel, evt. knokkelnydannelse.

Tabell 1> Prosent av slakta purker med bogsår ved fire norske slakterier.

Grad 0

Grad 1

Grad 2

Grad 3

Grad 4

Slakteri A

86,2

6,4

4,3

2,5

0,7

Slakteri B

86,5

6,9

3,8

1,8

0,9

Slakteri C

94,8

2,7

1,8

0,6

0,0

Slakteri D

88,5

6,6

3,6

1,3

0,0

Middel av

alle slakterier

Vinter

89,8

5,1

3,1

1,6

0,4

Sommer

89,3

6,0

3,3

1,1

0,3

Middel

89,6

5,5

3,2

1,4

0,4