Publisert: 03.05.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Bogsår – danske forslag til forebygging

Det finnes ingen unnskyldning for alvorlige bogsår. Landsutvalget for Svin i Danmark sier klart i fra at bogsår er dyrevernmessig uakseptabelt. Forebyggingen starter allerede ved bedekning.


Bogsår – danske forslag til forebygging

Det finnes ingen unnskyldning for alvorlige bogsår. Landsutvalget for Svin i Danmark sier klart i fra at bogsår er dyrevernmessig uakseptabelt. Forebyggingen starter allerede ved bedekning.

 

En må sørge for at purka er i god form og har godt hold gjennom hele syklusen.

Bogsår hos purker forekommer relativt hyppig i en del danske besetninger. Det slaktes årlig ca. 450 000 purker i landet.

En undersøkelse som Landbohøjskolen gjorde blant 3200 purker ved et purkeslakteri, viste en frekvens av bogsår på 12,4 % (for frekvens av bogsår i Norge; se artikkel av Børge Baustad i forrige nummer av Svin). En stor andel av sårene var mindre alvorlige (kategori 1 og 2), men hos cirka tre prosent av purkene var det alvorlige sår, det vil si bogsår i kategori 3 og 4. De går ned i underhuden, og i verste fall helt inn i knokkelen. Forskernes funn på dette slakteriet tyder på at mer enn 13 000 purker på landsbasis hvert år sendes til slakting med alvorlige bogsår.

 

KAMPANJEN VIRKET

Etter at dette ble kjent i 2003, satte Landsutvalget for Svin i gang en kampanje for å bekjempe problemet. Det sendte ut materiale til samtlige svineprodusenter om forebygging og håndtering av bogsår, og handlingsplaner i problembesetninger ble anbefalt. Myndighetene har skjerpet reglene, slik at svineprodusenter nå blir politianmeldt og må betale store bøter hvis de leverer gris med alvorlige bogsår til slakteriet. Det er laget klare retningslinjer for hva som er akseptabelt, og praktiserende dyrleger har plikt til å gripe inn og politianmelde svineprodusenter for brudd på dyrevernloven.

Etter Landsutvalgets kampanje og myndighetenes harde linje, har antall purker med sår gått betydelig ned. I november 2003 var det 30 anmeldelser av bogsårskader, mens det et år etter kun var fem.

 

FOREBYGGING FRAMFOR HELBREDELSE

Konsulent Lisbeth Brogaard Pedersen og dyrlege Kaj Vestergaard fra Landsutvalget for Svin holdt foredrag på Herningkongressen i høst om hvordan bogsår kan forebygges og behandles. Viktig ved forebygging er å sikre at purka er i passe hold, at hun ikke har lange ufrivillige liggeperioder, og at golvet ikke har ujevnheter eller er fuktig. Hvis purka ligger mye blir det langvarig trykk på vevet mellom skulderbladknoken og golvet, og dette reduserer blodsirkulasjonen i området. I verste fall kan dette resultere i at vevet dør, med stor risiko for at det utvikles sår.

 

HOLD

Det er en fordel å ha et spekklag for å forebygge bogsår. Spekket fungerer som polstring over skulderbladknoken. Purka bør derfor fôres individuelt i hele syklusen og en bør flere ganger i løpet av drektighetsperioden kontrollere purkas hold og evt. justere fôrkurva.

 

UNNGÅ LANGE LIGGEPERIODER

For å sikre at purka i dieperioden kommer seg jevnlig opp og står, bør en fordele fôret over tre-fire fôringer per dag. Redebyggingsmateriale og rotemateriale er også positivt. Når en flytter purkene til fødebingene, bør en være oppmerksom på purker med nedsatt bevegelighet/ dårlige bein, og gi disse et ekstra godt underlag (strø, halm, evt. liggematter).

 

FØDEBINGEN

Nivåforskjeller i bingen, fullspaltegolv og fuktige, slitte golv øker risikoen for bogsår. Det er viktig at purka kan reise og legge seg uten problemer. Derfor bør golvet være sklisikkert, rent og tørt, og få dager etter grising må fikseringsgrinda/bøyler justeres til ytterste posisjon slik at både purka og smågrisene får bedre plass.

 

ØKT RISIKO OM SOMMEREN

En antar at grunnen til økt frekvens av skuldersår om sommeren skyldes at varmen gjør purkene mindre aktive, og det blir mindre blodsirkulasjon i blant annet skulderpartiet. I tillegg kan det være fuktigere i bingen enn vanlig hvis purka søler med vatnet for å avkjøle seg. Purka har også gjerne nedsatt fôropptak i varmen og blir magrere.

 

AVLASTNING AV SKULDERPARTIET

Det finnes mange produkter som skal gi et mykere underlag i fødebingen. Gummimatter kan flyttes mellom bingene der det er behov. Det kan også legges et gummibelegg i bingen. Holdbarheten til matter og belegg er varierende. I de fleste tilfeller er produktene synlig slitt eller helt ødelagt etter to til fem dieperioder. Det finnes også skuldervester og puter til purker, og holdbarheten til disse varierer også. Hvis golvet har ru overflate, vil slitasjen bli ekstra stor. Det er enda ikke dokumentert om gummibelegg eller vester/puter virkelig har effekt på forebygging av bogsår, men noen produsenter har god erfaring med produktene. Et mykt underlag kan også lages av halm, men i praksis betyr dette ofte at purka flyttes til en avlastningsbinge.

 

HÅNDTERING/BEHANDLING

Purker med alvorlige bogsår skal ikke sendes til slakteriet. De skal normalt avlives på stedet. Eventuell behandling skal skje etter avtale med veterinæren. Danskene anbefaler videre at purker med mindre sår (kategori 1 og 2) tas hånd om så snart såret oppdages, og får en binge med mykt underlag. Disse purkene skal leveres til slakteri etter avvenning eller etter at såret er leget, fordi det er stor risiko for at purka utvikler sår på nytt i neste dieperiode. Det ble gitt anbefalinger på kongressen for hvordan bogsår skal renses og behandles.

 

HANDLINGSPLAN

Hver enkelt besetning skal i samarbeid med sin rådgiver lage en handlingsplan for hvordan en får så få purker med bogsår som mulig, samt hvordan disse purkene håndteres. Det ble anbefalt at blant annet følgende områder inngår i handlingsplanen:

• God form/god helse. Purka bør få mosjon for eksempel gjennom løsdrift i drektighetsperioden. Flere daglige tildelinger av fôr og strø hindrer lange liggeperioder

• Bein. Purkas klauver skal beskjæres, for eksempel ved fast rutine i fødeavdelingen. Purker med begynnende beinproblemer må raskest mulig få avlastning/mykt underlag.

• Fôring etter hold. Vurder holdet flere ganger i purkas syklus.

• Fødebingen. Fast, sklisikkert betonggolv uten ujevnheter under purka.

 

UNDERSØKELSER

Det er vist at løsdrift i bedeknings- og drektighetsavdelingen samt halmtildeling i drektighetsperioden har positiv effekt på forekomsten av bogsår. Purker av krysningstypen LYL, LYY og LYD har vist seg å ha lavere forekomst av bogsår enn LY og YL, dette kan kanskje skyldes at LY/YL har større melkeytelse, og dermed større risiko for avmagring.

Effekten av sårbehandling blir nå undersøkt. En vil også se på hvordan en best kan avkjøle purkene i fødeavdelingen, slik at fôropptaket øker om sommeren. Videre søker en å avklare hvilken forebyggende effekt vester/puter og myke underlag har på purker med risiko for å utvikle bogsår.