Stikkord:
– Bli blant de beste!
Du kan oppnå markant bedre resultater i fødeavdelingen ved å gjøre mindre endringer i arbeidsoppgaver og få satt ting i system. Dette hevder fødeavdelingsrådgiverne Lars Winther og Christian Skov Pedersen og svineprodusent Finn Tukjær Smith.
– Bli blant de beste!
Du kan oppnå markant bedre resultater i fødeavdelingen ved å gjøre mindre endringer i arbeidsoppgaver og få satt ting i system. Dette hevder fødeavdelingsrådgiverne Lars Winther og Christian Skov Pedersen og svineprodusent Finn Tukjær Smith.
Spesialrådgivere
Mange svineprodusenter ønsker seg bedre resultater både produksjonsmessig og økonomisk. For mange er stort tap av spedgriser i dieperioden og problemer med purkene i fødeavdelingen hovedårsaken til at resultatene ikke blir slik de hadde håpet. Danske rådgivningskontorer har spesialiserte fødeavdelingsrådgivere, to av disse er Lars Winther fra LandboNord og Christian Skov Pedersen fra Landbrugs RådgivningØstjylland. Disse spesialrådgiverne reiser ut i besetninger, ser hvordan arbeidet blir gjort, og prøver å hjelpe til med å få satt ting i system slik at arbeidsoppgavene blir gjort på riktig og samme måte selv i helger, ferier og under sykdom.
Motivasjon og kommunikasjon er viktig
Det er svært viktig med god kommunikasjon, spesielt der det er ansatte, for å sikre at motivasjon for endringer er tilstede hos alle involverte og problemer som oppstår blir snakket ordentlig om underveis. Det er viktig at alle vet hvorfor rådgiveren kommer og hva en ønsker å ta opp på et høyere nivå.
Er med og observerer
Rådgiverne møter opp om morgenen samtidig som de som arbeider til daglig i grisehuset. De forteller hvordan de har tenkt seg opplegget for dagen. Rådgiverne vet at det er vanskelig for de ansatte å slappe av og arbeide som de pleier når det er noen som kikker dem over skulderen. Det er derfor viktig å raskt skape en uformell tone for at dagen skal bli vellykket. Rådgiverne synes det er bedre å selv se hvordan arbeidet utføres i stedet for bare å spørre hvordan det blir gjort. Det er mange som vet hvordan arbeidet egentlig burde gjøres og svarer dette, men utfører allikevel arbeidet på en annen måte selv. Rådgiveren stiller ”dumme” spørsmål – hvorfor gjør du det på den måten? Så forteller han hvordan han ville ha gjort det og ut fra dette blir ting endret.
Kullutjevning og ammepurker er en utfordring for mange besetninger. Det er en fordel å kunne vise hvilken purke som skal ligge med de minste nyfødte og hvilken purke som skal ligge med de store grisene, i stedet for bare å snakke om hvordan det skal gjøres. I denne forbindelse er også systematiserings og dokumentasjonsverktøyet ”Farestaldsmanualen” uunværlig.
Dette ser rådgiverne ofte når de er ute:
Purker med blinde spener
Manglende deling av store kull i starten (splittamming)
Manglende klauvpleie
Røktere som brukere hørselsvern med radio – dette hører ikke hjemme i et grisehus.
Mobiltelefoner – tar fokuset vekk fra grisene og skal ligge igjen på kontoret.
Automatsprøyter
Spedgriser som ligger for lenge i innestengt i hjørnene
Manglende bingenummer
Purker som ligger med for få griser
Det brukes for mye ammepurker
Gal flytting av grisunger – de store skal flyttes
Plassering av purker i fødebinger – de som skal grise sist skal stå ved siden av hverandre
Troer som ikke blir tømt før utfôring
Flere personer som regulerer fôrmengden – skal bare være en som gjør dette
Automatisk oppjustering av fôr – automatikken skal stoppes på 9,5 FE og deretter skal der reguleres manuelt
Manglende rengjøring av blandetanker og tørrfôrsiloer
Manglende justering av gulvvarme – se på grisene
Samarbeid er viktig
Det skal være moro å gjøre endringer og få bedre resultater. Det må samarbeides slik at det løftes i flokk. Det skal være legalt å rette på hverandre på en skikkelig måte. Dersom det begynner nye medarbeidere er det viktig at disse tas godt i mot og får skikkelig opplæring
Skikkelig helgearbeid og oppsamlingspurker er viktige
Oppsamlingspurker er viktig for å redde griser. Mandag er derfor en god dag å komme på besøk, for her kan en få med seg både gode og dårlige opplevelser. Det er bra om alt ser like bra ut på mandag som det gjorde på fredag – små griser er samlet hos ei purke, eventuelle behandlinger er fulgt opp og samarbeidet med helgeavløseren har gått bra. Dårlige opplevelser de kan få er at det mange steder kun blir gjort det mest nødvendige i helga og så blir mandagen en håpløs dag. De små grisene er blitt for svake til å samles hos en oppsamlingspurke og så skal det brukes 2 dager på å få ting til å se bra ut igjen – og da er det jo snart helg igjen. Husk at når det er problem skal både medarbeider og du selv ta fatt i det.
Et eksempel er en besetning med 26-27 griser produsert per årspurke, men som burde ha mulighet for enda bedre resultat. Etter besetningsgjennomgangen hadde rådgiveren notert seg noen punkter og etter en felles drøfting ble de enige om følgende, se tabell 1.
Tabell 1
Punkt
Før
Etter
Innestenging av griser i smågrishjørnet og bruken av oxytocin.
Alle nyfødte ble lukket inne før fôring og purka ble sprøytet med oxytocin. Grisene kunne være innestengt i 2-3 timer. Purka hadde vært klar for å gi melk lenge. Stor frekvens av grisingsfeber
Er to i fødeavdelingen i 10 minutter som går rundt å ser om grisene er gått vekk fra purka. Stenger bare vekk de kullene som ikke har trukket vekk selv. Problem med jurbetennelse reduseres merkbart.
Kullutjevning
De fleste purkene lå med 11-12 unger selv om det var mer enn 14 levendefødte i besetningen.
Som utgangspunkt skal alle purker ligge med 13-14 unger om de har spener til det. Ikke se så mye på hva de har prestert før – det er liten sammenheng fra kull til kull. Se over kullene hver dag og flytt griser som blir hengende etter til ei oppsamlingspurke.
Sette nummer på fødebingene
Når en skal lage informasjon til helgeavløseren er det enklere for dem å finne bingenummer en purkenummer
Ble skrevet bingenummer på alle fôrkassene i fødeavdelingen.
Tidspunkt for justering av fôrmengde
Fôret ble justert på ettermiddagen.
Fôret blir nå justert ½ time etter morgenfôringen. De purkene som er oppunder den øvre grensen for fôropptak har ikke spist opp enda innen runden for fôrjustering finner sted, og de unngår å bli justert opp i fôrmengde og blir helt matleie. Dette har resultert i at det er færre purker som slutter å ete nå enn tidligere.
Temperatur i fødeavdelingen
Alltid 20◦C – uansett hvor i dieperioden purkene var.
20◦C er ved gring er OK, men etter som grisene blir større skal temperaturen senkes til 18◦C.
Arbeidsplaner
Det var ikke klarhet i hvem som skulle gjøre hva og når.
Det ble utarbeidet arbeidsplaner til de ulike ukene tilpasse puljedrifta.
Rådgiveren var på oppfølgingsbesøk 1 måned etterpå. Da var alt endret på og alle var fornøyd med tiltakene. Et halvt år etter første besøk er produksjonsresultatene steget til 28,2 griser per årspurke.
Halvering av spedgrisdødeligheten fra 16 til 8%
Svineprodusent Finn Tukjær Smith kunne fortelle at en halvering av spedgrisdødeligheten fra over 16% til under 8% har betydd økt engasjement og motivasjon, samt vært en god investering økonomisk. Besetningen til Tukjær Smith er vært med i et rådgivningsopplegg de siste 18 månedene hvor det er gjennomført 7 besetningsbesøk med fokus på å bedre resultatene i fødeavdelingen. Første besøk ble gjennomført i april 2007. Fra starten av ble det arbeidet med følgende tre innsatsområder:
Ombytting av kull
Ammepurker til de minste grisene
Smågrishjørner, klima og hygiene
Fokus på de tre områdene, litt justering av fôring tilpurker og spedgris og god oppfølging fra rådgiver har resultert i at tapet er redusert fra 16 prosent til åtte prosent på halvannet år (tabell 2 og 3).
I følge gårdbrukeren var nøkkelen til rask suksess valget av fokusområder, valg av verktøyer og ikke minst evnen til å bevare engasjement og motivasjon. På denne måten ble målene nådd.
Tabell 2: Produksjonsresultater 2007.
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
Antall årspurker
1077
1059
1071
1059
1052
1049
1052
1035
1039
1046
Lev. Fødte/kull
12,5
12,4
12,0
11,8
12,5
12,4
12,2
12,8
12,6
12,9
Avvente/kull
10,6
9,9
10,0
10,1
10,0
10,6
11,1
10,6
10,8
11,4
Tap fram til avvenning, %
15,5
20,0
16,2
14,7
20,3
14,6
9,3
17,5
14,8
11,9
Diegivningsdager
31
30
28
28
30
28
31
29
31
33
Avvente griser/årspurke
23,7
22,5
23,8
23,8
23,5
24,7
26,1
24,0
24,5
26,1
Vekt ved avvenning, kg
7,3
7,4
7,4
7,5
7,9
7,5
7,4
7,4
7,4
7,5
Tabell 3: Produksjonsresultater 2008
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Antall årspurker
1054
1064
1095
1118
1123
1131
1120
1107
Lev. Fødte/kull
12,6
12,7
12,9
13,0
12,4
13,2
12,8
13,6
Avvente/kull
10,4
11,5
11,7
10,9
12,1
11,7
11,9
12,6
Tap fram til avvenning, %
17,1
9,0
9,6
15,9
2,1
11,5
7,4
6,7
Diegivningsdager
35
35
35
33
34
33
33
35
Avvente griser/årspurke
23,3
26,1
26,7
24,7
27,8
26,9
27,0
28,4
Vekt ved avvenning, kg
8,0
7,2
8,0
8,1
8,1
7,8
7,9
7,7