Publisert: 20.11.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Bli blant de beste!

Du kan oppnå markant bedre resultater i fødeavdelingen ved å gjøre mindre endringer i arbeidsoppgaver og få satt ting i system. Dette hevder fødeavdelingsrådgiverne Lars Winther og Christian Skov Pedersen og svineprodusent Finn Tukjær Smith.


– Bli blant de beste!

Du kan oppnå markant bedre resultater i fødeavdelingen ved å gjøre mindre endringer i arbeidsoppgaver og få satt ting i system. Dette hevder fødeavdelingsrådgiverne Lars Winther og Christian Skov Pedersen og svineprodusent Finn Tukjær Smith.

Spesialrådgivere

Mange svineprodusenter ønsker seg bedre resultater både produksjonsmessig og økonomisk. For mange er stort tap av spedgriser i dieperioden og problemer med purkene i fødeavdelingen hovedårsaken til at resultatene ikke blir slik de hadde håpet. Danske rådgivningskontorer har spesialiserte fødeavdelingsrådgivere, to av disse er Lars Winther fra LandboNord og Christian Skov Pedersen fra Landbrugs RådgivningØstjylland. Disse spesialrådgiverne reiser ut i besetninger, ser hvordan arbeidet blir gjort, og prøver å hjelpe til med å få satt ting i system slik at arbeidsoppgavene blir gjort på riktig og samme måte selv i helger, ferier og under sykdom.

Motivasjon og kommunikasjon er viktig

Det er svært viktig med god kommunikasjon, spesielt der det er ansatte, for å sikre at motivasjon for endringer er tilstede hos alle involverte og problemer som oppstår blir snakket ordentlig om underveis. Det er viktig at alle vet hvorfor rådgiveren kommer og hva en ønsker å ta opp på et høyere nivå.

Er med og observerer

Rådgiverne møter opp om morgenen samtidig som de som arbeider til daglig i grisehuset. De forteller hvordan de har tenkt seg opplegget for dagen. Rådgiverne vet at det er vanskelig for de ansatte å slappe av og arbeide som de pleier når det er noen som kikker dem over skulderen. Det er derfor viktig å raskt skape en uformell tone for at dagen skal bli vellykket. Rådgiverne synes det er bedre å selv se hvordan arbeidet utføres i stedet for bare å spørre hvordan det blir gjort. Det er mange som vet hvordan arbeidet egentlig burde gjøres  og svarer dette, men utfører allikevel arbeidet på en annen måte selv. Rådgiveren stiller ”dumme” spørsmål – hvorfor gjør du det på den måten? Så forteller han hvordan han ville ha gjort det og ut fra dette blir ting endret.

Kullutjevning og ammepurker er en utfordring for mange besetninger. Det er en fordel å kunne vise hvilken purke som skal ligge med de minste nyfødte og hvilken purke som skal ligge med de store grisene, i stedet for bare å snakke om hvordan det skal gjøres. I denne forbindelse er også systematiserings og dokumentasjonsverktøyet ”Farestaldsmanualen” uunværlig.

 

Dette ser rådgiverne ofte når de er ute:

Purker med blinde spener

Manglende deling av store kull i starten (splittamming)

Manglende klauvpleie

Røktere som brukere hørselsvern med radio – dette hører ikke hjemme i et grisehus.

Mobiltelefoner – tar fokuset vekk fra grisene og skal ligge igjen på kontoret.

Automatsprøyter

Spedgriser som ligger for lenge i innestengt i hjørnene

Manglende bingenummer

Purker som ligger med for få griser

Det brukes for mye ammepurker

Gal flytting av grisunger – de store skal flyttes

Plassering av purker i fødebinger – de som skal grise sist skal stå ved siden av hverandre

Troer som ikke blir tømt før utfôring

Flere personer som regulerer fôrmengden – skal bare være en som gjør dette

Automatisk oppjustering av fôr – automatikken skal stoppes på 9,5 FE og deretter skal der reguleres manuelt

Manglende rengjøring av blandetanker og tørrfôrsiloer

Manglende justering av gulvvarme – se på grisene

 

Samarbeid er viktig

Det skal være moro å gjøre endringer og få bedre resultater. Det må samarbeides slik at det løftes i flokk. Det skal være legalt å rette på hverandre på en skikkelig måte. Dersom det begynner nye medarbeidere er det viktig at disse tas godt i mot og får skikkelig opplæring

 Skikkelig helgearbeid og oppsamlingspurker er viktige

Oppsamlingspurker er viktig for å redde griser. Mandag er derfor en god dag å komme på besøk, for her kan en få med seg både gode og dårlige opplevelser. Det er bra om alt ser like bra ut på mandag som det gjorde på fredag – små griser er samlet hos ei purke, eventuelle behandlinger er fulgt opp og samarbeidet med helgeavløseren har gått bra. Dårlige opplevelser de kan få er at det mange steder kun blir gjort det mest nødvendige i helga og så blir mandagen en håpløs dag. De små grisene er blitt for svake til å samles hos en oppsamlingspurke og så skal det brukes 2 dager på å få ting til å se bra ut igjen – og da er det jo snart helg igjen. Husk at når det er problem skal både medarbeider og du selv ta fatt i det.

Et eksempel er en besetning med 26-27 griser produsert per årspurke, men som burde ha mulighet for enda bedre resultat. Etter besetningsgjennomgangen hadde rådgiveren notert seg noen punkter og etter en felles drøfting ble de enige om følgende, se tabell 1.

 Tabell 1

Punkt

Før

Etter

Innestenging av griser i smågrishjørnet og bruken av oxytocin.

Alle nyfødte ble lukket inne før fôring og purka ble sprøytet med oxytocin. Grisene kunne være innestengt i 2-3 timer. Purka hadde vært klar for å gi melk lenge. Stor frekvens av grisingsfeber

Er to i fødeavdelingen i 10 minutter som går rundt å ser om grisene er gått vekk fra purka. Stenger bare vekk de kullene som ikke har trukket vekk selv. Problem med jurbetennelse reduseres merkbart.

Kullutjevning

De fleste purkene lå med 11-12 unger selv om det var mer enn 14 levendefødte i besetningen.

Som utgangspunkt skal alle purker ligge med 13-14 unger om de har spener til det. Ikke se så mye på hva de har prestert før – det er liten sammenheng fra kull til kull. Se over kullene hver dag og flytt griser som blir hengende etter til ei oppsamlingspurke.

Sette nummer på fødebingene

Når en skal lage informasjon til helgeavløseren er det enklere for dem å finne bingenummer en purkenummer

Ble skrevet bingenummer på alle fôrkassene i fødeavdelingen.

Tidspunkt for justering av fôrmengde

Fôret ble justert på ettermiddagen.

Fôret blir nå justert ½ time etter morgenfôringen. De purkene som er oppunder den øvre grensen for fôropptak har ikke spist opp enda  innen runden for fôrjustering finner sted, og de unngår å bli justert opp i fôrmengde og blir helt matleie. Dette har resultert i at det er færre purker som slutter å ete nå enn tidligere.

Temperatur i fødeavdelingen

Alltid 20◦C – uansett hvor i dieperioden purkene var.

20◦C er ved gring er OK, men etter som grisene blir større skal temperaturen senkes til 18◦C.

Arbeidsplaner

Det var ikke klarhet i hvem som skulle gjøre hva og når.

Det ble utarbeidet arbeidsplaner til de ulike ukene tilpasse puljedrifta.

Rådgiveren var på oppfølgingsbesøk 1 måned etterpå. Da var alt endret på og alle var fornøyd med tiltakene. Et halvt år etter første besøk er produksjonsresultatene steget til 28,2 griser per årspurke.

Halvering av spedgrisdødeligheten fra 16 til 8%

Svineprodusent Finn Tukjær Smith kunne fortelle at en halvering av spedgrisdødeligheten fra over 16% til under 8% har betydd økt engasjement og motivasjon, samt vært en god investering økonomisk. Besetningen til Tukjær Smith er vært med i et rådgivningsopplegg de siste 18 månedene hvor det er gjennomført 7 besetningsbesøk med fokus på å bedre resultatene i fødeavdelingen. Første besøk ble gjennomført i april 2007. Fra starten av ble det arbeidet med følgende tre innsatsområder:

Ombytting av kull

Ammepurker til de minste grisene

Smågrishjørner, klima og hygiene

 

Fokus på de tre områdene, litt justering av fôring tilpurker og spedgris og god oppfølging fra rådgiver har resultert i at tapet er redusert fra 16 prosent til åtte prosent på halvannet år (tabell 2 og 3).

I følge gårdbrukeren var nøkkelen til rask suksess valget av fokusområder, valg av verktøyer og ikke minst evnen til å bevare engasjement og motivasjon. På denne måten ble målene nådd.

 Tabell 2: Produksjonsresultater 2007.

 

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Sep

Okt

Nov

Des

Antall årspurker

1077

1059

1071

1059

1052

1049

1052

1035

1039

1046

Lev. Fødte/kull

12,5

12,4

12,0

11,8

12,5

12,4

12,2

12,8

12,6

12,9

Avvente/kull

10,6

9,9

10,0

10,1

10,0

10,6

11,1

10,6

10,8

11,4

Tap fram til avvenning, %

15,5

20,0

16,2

14,7

20,3

14,6

9,3

17,5

14,8

11,9

Diegivningsdager

31

30

28

28

30

28

31

29

31

33

Avvente griser/årspurke

23,7

22,5

23,8

23,8

23,5

24,7

26,1

24,0

24,5

26,1

Vekt ved avvenning, kg

7,3

7,4

7,4

7,5

7,9

7,5

7,4

7,4

7,4

7,5

 

Tabell 3: Produksjonsresultater 2008

 

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Antall årspurker

1054

1064

1095

1118

1123

1131

1120

1107

Lev. Fødte/kull

12,6

12,7

12,9

13,0

12,4

13,2

12,8

13,6

Avvente/kull

10,4

11,5

11,7

10,9

12,1

11,7

11,9

12,6

Tap fram til avvenning, %

17,1

9,0

9,6

15,9

2,1

11,5

7,4

6,7

Diegivningsdager

35

35

35

33

34

33

33

35

Avvente griser/årspurke

23,3

26,1

26,7

24,7

27,8

26,9

27,0

28,4

Vekt ved avvenning, kg

8,0

7,2

8,0

8,1

8,1

7,8

7,9

7,7