Blant guldgris og villsvin

Blant guldgris og villsvin

Peter Eriksson i Hjo er en av Guldgrisleverandørene i Skøvde Slakteri. Han har relativt nybygd slaktegrishus, og er ellers med i styret for Sveriges Grisföretagare.  

Det er tidlig i august ved byen Hjo omtrent midt i Sverige. Her ved vestbredden av innsjøen Vättern har en allerede startet treskinga. Og bonde Per Eriksson har rukket å så høstraps.

– Den har allerede spirt, sier Peter og peker. Han har 3200 dekar med åker. Omtrent alt går til grisen og egen fôrproduksjon. Eriksson har 320 purker i tre ukers puljedrift. Her er FS-binger uten fiksering. Men smågrisen går ikke lenger til salg. På en tomt i skogkanten noen hundre meter fra gården ligger et nesten nytt slaktegrishus på 85 x 45 meter pluss fôrlager. Her finnes 2880 slaktegrisplasser bygd for under 17 millioner SEK i 2009.

Måkte snø ei uke på taket

Slaktegrishuset er bygd i betongelementer og har tak med 11 grader takvinkel. Normalt er dette et område med lite snø, men etter bygging har det vært to snørike vintre. Et lignende slaktegrishus i nærheten kollapset også av snøen.

– Den første snøvinteren brukte vi ei uke på å måke snø av taket. Nå starter vi før, eller når det er 30 cm snø, sier Eriksson.  Han angrer på at de ikke gikk opp en klasse på snølastdimensjon, ellers er han godt fornøyd med slaktegrishuset. Her er det tradisjonelle binger med langtro og plass til 10 griser i bingen.

Skjøt seks villsvin

En annen utfordring for Eriksson er villsvin. De har økt voldsomt i antall de siste årene. I sommer har jeg skutt seks stykker  bare på min eiendom. Noen er skutt ved å postere midt i åkeren, andre rett utenfor fôrlageret ved slaktegrishuset.

– Villsvin kan gjøre stor skade på åker og avling. Det er viktig å prøve holde stammen i sjakk, sier Eriksson.  Svinebonden ved Vättern er for øvrig styremedlem i Sveriges Grisföretagare, organisasjonen for svenske svineprodusenter. Organisasjonen driver ikke egen avl slik Norsvin gjør i Norge, og sysler først og fremst med landbrukspolitikk, rammevilkår og lobbyvirksomhet.

– I går måtte vi for eksempel stille opp i media for å kommentere at det nå kan lages kjøtt uten bruk av husdyr, sier Eriksson.

Guldgris og dansker

Peter Eriksson er en av produsentene som leverer gris til guldgriskonseptet.

– Det er bra for markedet og for profileringen av svinekjøtt. Som svineprodusent er jeg ikke sikker på fortjenesten. Vi får en merpris på ei krone, men taper nok noe i kjøttprosent, sier Eriksson. Han slakter grisen ved 92-93 kilo (vekt med hode og labb). Det tilsvarer en slaktevekt på ca 86 kilo i Norge.  Men hovedutfordringen nå er dansk kjøtt som flommer inn over grensene.

– Svineprodusenter i Sverige produserer under helt andre betingelser for eksempel når det gjelder dyrevelferd. Likevel skal vi matche danskene i pris, sukker Eriksson. 

Selger egen Guldgris

Litt lenger nord i Sverige ved Eskilstuna har Hammer Storgård også Guldgris. Men her selger de sine egne griser med 50 prosent norsk duroc i blodet.

– Vi får ikke bruke navnet Guldgris, men konseptet er det samme. Grisene slaktes i Skøvde og vi står for salget selv, sier Ola Mårtensson på Hammer Storgård. Også her er det kombinert produksjon med oppfôring av 4000 griser i året. Mer enn en fjerdedel selger gården selv til butikker og restauranter. Da er det viktig at grisen er unik.

– Ja, vi mener det er en unik gris, og vi tror ikke kjøttprosenten har blitt dårligere med 50 prosent duroc, sier Mårtenssen. Hammer Storgård har en gjennomsnittlig slaktevekt på 83 kg. Gården er for øvrig rangert blant de tre beste i Sverige på svineproduksjon.