Bioøkonomi – matproduksjon i ny drakt

Bioøkonomi – matproduksjon i ny drakt

Fra politisk hold er behovet for det «Grønne skiftet» etterlyst.

Det er blant annet konsekvensene av de økte klimautfordringer som ligger bak dette. I tillegg vet vi at oljeeventyret er på hell. Bioøkonomi og dets innhold skal bidra til å ta oss inn i, og utvikle det grønne skiftet gjennom økt matproduksjon på norske ressurser. Norge trenger å styrke næringslivet på fastlandet. Oljebransjen går tøffere tider i møte. Norsk økonomi er fossildominert, og nedgangen innen denne næringen vil merkes. Samtidig gir dette oss unike muligheter. De kloke hodene og flinke hendene, kapital og innovasjon kan brukes i utviklingen av framtidas næringer innen bioøkonomi. Bioøkonomi er blant annet bruk av fornybare biologiske ressurser til for eksempel mat, fôr, kjemikalier farmasøytiske produkter og bioenergi. Selve begrepet bioøkonomi er forholdsvis nytt, men innholdet i det som kan beskrives som bioøkonomi er ikke nytt. Gjennom foredling og avlsarbeid på husdyr, fisk og planter har en systematisk endret dyrs og planters genetiske sammensetning i nærmere hundre år, noe som har bidratt til en formidabel ressurseffektivisering og økt verdiskaping både for de enkelte næringene og samfunnet. Hvilke utfordringer ville ikke verden stått overfor i dag, hvis vi ikke hadde avlet fram et husdyrmateriale med en fôreffektivitet som vi har i dag. Vi snakker her globalt om titalls, ja kanskje hundretalls millioner dekar i spart areal. Basert på dette historiske bildet og kunnskapen som blant annet sitter i primær- og havbruksnæringene vil bioøkonomien gjøre disse næringene til en del av løsningen på klima- og ressursutfordringene verdens befolkning står overfor. For å få til dette må det stimuleres til mer forskning og utvikling. Det må bygges sterke tverrfaglige forskningsmiljøer, og det må bygges sterke regionale bioøkonomisentre nært opp til ressursgrunnlaget som er innen den enkelte region. Det må stimuleres til investeringer i fastlandsbaserte næringer.

Hva betyr dette for norsk svineproduksjon? Bioøkonomi handler primært om hvordan vi kan utvikle våre ressurser på en annen måte enn det vi gjør i dag for å produsere mat. Hvilke nye fôrkilder kan vi ta i bruk for produksjon av både karbohydrater og ikke minst protein? Utviklingen de siste tiårene viser at vi blir mer og mer avhengig av import av fôr som vi benytter i matseddelen til husdyra våre, også til grisen. Dette bidrar til å redusere vår selvforsyningsgrad som et viktig argument for å opprettholde og styrke norsk matproduksjon og svineproduksjon. Norsvin er derfor aktivt med i prosjektet «Foods of Norway» som har som formål å forske fram alternative fôrkilder til våre husdyr. Kanskje grisen på sikt vil nyttiggjøre seg proteinfôr produsert på råstoff fra norsk skog? Olav Eik-Nes