Biokull testes i svinefôr

Nr. 1 – 2020

Bildet: Gården Hjemsäter, to timer fra grensa til Halden i Norge, er en av flere ­svenske produsenter av biokull. Råvarene er tørrgran og skogsavfall fra egen skog. Gården har investert 5 millioner (40 % støtte), og ­produserer ca. 100 tonn biokull i året. ­Nesten alt selges til hage- og plantesentra. Noe brukes på egen sandjord og for å for­bedre effekten av gjødsel.

Biokull i fôr og strø var et av foredragene på Gris i 19. På et møte i Vestfold i desember var også Biokull til husdyr tema. Biokull er en eldgammel opp­finnelse, men viser seg å kunne løse flere utfordringer. Biokull kan brukes til både vannbehandling, binde tung­metaller i jord, fôrtilsetting, gjødseltilsetting og direkte i jord. I tillegg til en gunstig effekt på dyr, gjødsel og jord binder det også CO2. I dag blir biokull ofte brukt til å sikre vellykket planting av trær i byer verden rundt. Å plante et tre i en by kan koste opp mot 100 000 kr. Det er da svært rimelig å bruke noen ekstra kroner på biokull.

Biokull til husdyr fra ­Rudshøgda?
Men markedet som vokser mest i øyeblikket er biokull til bruk i landbruk og særlig husdyrproduksjon. Land som Østerrike og Tyskland er trolig lengst langt framme her i tillegg til kanskje Kina. Biokull kan tilsettes både i fôr, strø og gjødsel. Hvis dette brukes i fôret kan en trolig få med seg positive virkninger i gjødsel og jord på kjøpet.

I Østerrike selges biokull til svinebønder blant annet for at de skal sikre avvenning uten diaré. Biokull forventes å gi mindre diaré, økt tilvekst, roligere dyr og mindre lukt samtidig som det kan binde giftige toksiner. Så langt finnes ingen forsøk på biokull på gris i Norge. På kalkun har Felleskjøpet testet dette i strø. I år starter derimot et større prosjekt der en skal teste biokull i fôr og strø til storfe, gris, og fjørfe. NIBIO, Tine, Nortura, Norgesfôrkjeden ved Strand Unikorn og Oplandske bioenergi står bak. Det er sistnevnte som er eier og iniativtager til prosjektet.

På gris vil forsøka foregå på gårder i Hedmark og Oppland. Prosjektet har en ramme på 920 000 kroner i 2020.
I 2021 er budsjettet 1,35 millioner kr.

– Detaljene rundt forsøkene er ikke helt klare, men vi vil starte med å teste ut biokull i fôret i perioder der dyras mage/tarmhelse er ekstra utfordret som for eksempel rundt avvenning, forteller Stine G. Vhile, innovasjonssjef kraftfôr i Norgesfôr. Til gris er det mest aktuelt å tilsette biokull i fôret, mens til fjørfe er tilsetting i strø også aktuelt. Det skal dessuten gjøres forsøk med gjødsel fra dyr som har fått biokull. Som gjødseltilsetting skal biokull kunne redusere både lukt og utslipp samtidig som gjødselvirkningen trolig blir bedre.

Flere typer biokull
Biokull dannes gjennom brenning (pyrolyse) av organisk materiale som tre, halm, hageavfall på høy temperatur og uten eller liten tilgang på oksygen. Det vil si pyrolyse er ikke forbrenning. Liten tilgang på oksygen gjør at materialet ikke brenner opp, og ca. halvparten av karbonet blir igjen etter en vellykket pyrolyse. Dette kan lagres stabilt i jord i over 1000 år. Men biokull er ikke et standardprodukt. Ulike rå-varer du bruker for brenning gir biokull med ulike egenskaper. I tillegg gjør også pyrolyseprosessen og etterbehandling at biokull blir forskjellig.

På møtet i Vestfold kom det fram at biokull fra granskog for eksempel hadde andre egenskaper enn fra biokull fra ospeskog. Firma Charline i Østerrike selger biokull skreddersydd for ulike dyreslag, og som gjødseltilsetting. Charline bruker biokull produsert av en miks ulike treslag, og de har en spesiell pyrolyseprosess og etterbehandling.

– Det er biokull herfra som skal brukes i prosjektet til husdyr, opplyser Einar Stuve, i Oplandske Bioenergi.

Produksjonsstart i Norge
I Norge finnes per i dag ingen salgsproduksjon av biokull. Men enkelte gårder, som Skjærgården Gartneri i Vestfold, produserer til eget bruk.
I Sverige produseres til sammenligning ca. 3500 tonn biokull for salg og i ­Finland 10 000 tonn.

– I Sverige regner de med at etterspørsel etter biokull øker med ca. 10 000 tonn i året de neste par årene. Det er flere svenske produksjonsanlegg på gang, og det gis ca. 50 prosent støtte til å starte produksjon, opplyser Einar Stuve. Opplandske Bioenergi har ­planer om å bygge det første norske anlegget med salgsproduksjon på Rudshøgda i Ringsaker. Dette blir trolig et anlegg med kapasitet til å produsere 400 tonn biokull. Hvis prosjektet med biokull til husdyr blir vellykket er tanken at Oplandske Bioenergi skal produsere biokull etter oppskrift fra Østerrike på lisens.

Biokull til 14 kr kiloen
Prisen har til nå vært en av utfordring for bruk av biokull. Iallfall hvis det kun skal brukes i jord eller til CO2-binding. Og så langt får du ikke betalt for klimaeffekten biokull gir. Hvis du går veien gjennom husdyr kan det være lettere å regne hjem at dette lønner seg. Charline i Østerrike selger biokull i 400 kg storsekker til gris. Kiloprisen for biokull i storsekk er ca. 14 kr (pluss frakt). Landbruket i Norge skal i henhold til avtale med staten redusere klimautslippene med 5 millioner tonn CO2 innen 2030. Det er et ambisiøst mål. Dette betyr trolig at karbonbinding premieres og økt utslipp straffes. Oplandske Bioenergi og Knut Skinnes i Norsk Bioenerginettverk opplyste på Gris i ‘19 at hvis svin- og fjørfefôr tilsettes en halv prosent biokull vil det bidra med tre prosent av avtalte utslippskutt årlig. Hvis biokull tilsettes alt fôr- og husdyrgjødsel i Norge vil dette kunne utgjøre et stort bidrag og samtidig redusere lukt, lystgass, metan og ammoniakk­utslipp.

Til venstre: Knut Skinnes, daglig leder i Norsk Biokullnettverk og Greenhouse, holdt foredrag om biokull på Gris i ‘19. I dag er det bundet ca. 700 millioner tonn karbon i norsk jordbruksareal, men ca. 38 000 tonn forsvinner hvert år. I stedet kan vi binde mer karbon i jord, og samtidig oppnå fordeler i husdyrproduksjon. Til høyre: Oplandske Bioenergi og daglig leder Einar Stuve investerer i Norges første anlegg for salgsproduksjon av biokull. Oplandske Bioenergi er samtidig initiativtager til prosjektet med biokull i husdyrfôr.